For en som har halve slekta nord for moralsirkene og også har bodd både i Troms og Finnmark, kommer det ikke som noen overraskelse at nordnorsk musikk heldigvis er mer enn Röyksopp, Lene Marlin og Unit Five. Den første Distant Reports-plata kom for 13 år siden og inneholdt en salig blanding av det de tre nordligste fylkene i Norge har produsert av jazzmusikk. Det samme kan sies om Distant Reports no.2, men den som trodde at plata kun ville inneholde musikk innspilt etter 2001, blir enten veldig skuffet fordi det ikke er nok av ny nordnorsk jazz på plata, eller veldig glad fordi den nordnorske jazzskatten er så omfattende at det ville vært dårlig gjort å overse alt man ikke fikk plass til på den første plata.

På denne doble utgivelsen er det mer enn 50 år som skiller de første innspillingene fra 1960 til de siste fra i fjor. Musikalsk er det også stor variasjon, for det er et stykke fra Tromsø-trioen Frio sin nesten eksperimentelle jazz til Heen Doseth kvartett sin swingjazz. Men selv om musikken og tidsånden spriker i alle retninger, er plata en må-ha skive, siden den dokumenterer hvor levende jazzmiljøet har vært og fremdeles er i Nord-Norge. I tillegg kan den være et ypperlig utgangspunkt for å bli kjent med både nye og gamle jazzmusikere.

Selv har jeg oppdaget flere som jeg har lyst til å sjekke ut enda nærmere, enten det er på plate eller konsertscenen. Mange av dem er for øvrig kjente navn også fra før, slik som Hallgeir Pedersen, Bodil Niska og Henning Gravrok for å nevne tre. Her er det rett og slett mye god jazz å kose seg med i vintermørket.

Roy Ervin Solstad