En dag, for ikke lenge siden, kom min nabo innom med en liten pakke til meg. Den hadde stått utenfor døren og viste seg å være en plate med trioen Donder, fra Belgia. Nå kan det kanskje høres relativt problematisk, og dyrt å drive distribusjon ved personlig oppmøte, men hyggelig var det, at de hadde funnet veien til min adresse på Frederiksberg.
Trioen består av, for meg, helt ukjente musikere, med de tre helt likeverdige medlemmene Harrison Steingueldoir på piano, Stan Callewaert på bass og Casper Van De Velde på trommer. Vi får sju komposisjoner som alle føyer seg godt inn i den nyere, europeiske pianotriotradisjonen.
Alt går stille for seg, og jeg kan ikke unngå å komme i tanker om norske Tord Gustavsen Trio, polske Martin Wasilewski eller italienske Stefano Battaglia når jeg hører på. Det hele har noe sakralt over seg, og trioen beveger seg langt inne på ECMs revirområde.
Alle tre musikerne er utmerkede jazzmusikere, og med coveret, hvor et lite kapell med blomster er avbildet, så burde man allerede her ha fått en fornemmelse av hva slags musikk vi fikk servert.
Gjennom hele platen leverer de tre fin musikk. Men faren med en hel plate med relativt sakral og neddempet musikk, er at interessen hos meg som lytter forsvinner. Jeg hadde satt pris på om de tre hadde «klint til» litt innimellom og endret temperaturen på noen av låtene, for sånn det framstår nå, så blir det litt «slapt og fesent» som de sier i Hardanger.
Men jeg tror ikke jeg tar mye feil, om jeg sier at denne trioen om ikke lenge blir å finne i stallen til Manfred Eicher og ECM, for musikken er midt i blinken for det tyske selskapet.
Jan Granlie
Harrison Steingueldoir (p), Stan Callewaert (b), Casper Van De Velde (dr)
