Fredag d. 25. august, 1972 hadde Ellington spillt med et lilte band på New Yorks Rainbow Grill, som han ofte gjorde på den tiden. Etter konserten fortsatte han til et studio hvor han gjorde noen soloinnspillinger ved flyglet, og på noen låter sammen med sine to band-vokalister, Anita Moore og Tony Watkins, for å innspille noen låter, som de ikke spilte så ofte. Innspillingen har vært «glemt» i Ellingtons arkiver siden da, og dette er den første kommersielle utgivelsen av dette opptaket.
Ellington-eksperten Sjef Hoefsmit hørte innspillingene i 1994 og kunne ikke forstå hvorfor «disse fantastiske innspillinger ikke var blitt utgitt».
Vi får blant annet to «takes» av Billy Staryhorns «Lotus Blossom», Ellingtons egen «Le Sucrier Velours» og hans egen følelsesladede «My Mother, My Father And Love», som han ofte sang selv. Som bonus har man tatt med fire låter som ble innspilt under en konsert i De Doelen i Rotterdam i 1969 med Ellington og en kvartett bestående av ham selv på piano, Wild Bill Davis på orgel, bassisten Victor Gaskin og trommeslageren Rufus Jones. Siden konserten var utsolgt, og mens de andre musikerne hadde pause, syntes Ellington at man måtte gi publikum skikkelig valuta for pengene, og fylte pausen med kvartettmusikk.
De fleste kjenner Duke Ellington som en strålende storbandkomponist, arrangør og orkesterleder. Men han var også en mer enn habil pianist, og hans spillestil og temperatur i spillet, ble toneangivende for flere pianister og instrumentalister opp gjennom årene. Hør bare på Charles Mingus eller Thelonious Monk, eller for den saks skyld, Misha Mengelberg.
Vi får 16 låter i opptaket fra Studio A i New York, hvor vokalisten Anita Moore deltar på to spor, med sin litt dype og litt rustne røst, og Tony Watkins i tre spor, mens trommeslageren Add Unk kommer inn på sistesporet.
Vi får en rekke mer eller mindre kjente Ellington-låter, noe gjort av han i samarbeid med Billy Staryhorn, og noen av Strayhorn alene. Mange av låtene er blitt jazzstandarder, og det er spennende å høre dem fremført i så nakne versjoner som overhode mulig.
For Ellington-fansen, er dette en obligatorisk anskaffelse, og for oss som kjenner til en del av det Ellington gjorde, men som ikke har den totale oversikten, får muligheten til å oppdage nye låter fra radarparet Ellington/Strayhorn.
Jan Granlie
Duke Ellington (p), Anita Moore (v), Tony Watkins (v), Wild Bill Davis (org), Victor Gaskin (b), Rufus Jones (dr), Add Unk (dr)
