Duoen Duplex, med saksofonist Harald Lassen og bassist Christian Meaas Svendsen, er en duo jeg har stor respekt for. Det er to utsøkte musikere som beveger seg omtrent hvor de vil innenfor jazzen og den moderne improvisasjonsmusikken. De spiller begge to i bandet Mopti, og Meaas Svendsen er også en av bassistene i Paal Nilssen-Love Large Unit, mens vi kjenner Lassen fra Bl.a. Pixel, Andrea Kvintett og med Bendik Baksaas Band.
Så det var med stor forventning jeg satte på dere nye innspilling. Men jeg må innrømme at jeg nesten ble sjokkert i det første låt, «You Are Enough» satte i gang. Jeg måtte virkelig sjekke platen, om jeg hadde fått riktig plate, for dette låt så langt fra det jeg hadde forventet som overhode mulig. Lassen synger nesten i et sopranleie, han spiller litt piano, og det høres ut som et popprosjekt som jeg ikke hadde regnet med.
Allerede på denne låta bestemte jeg meg for å glemme hva jeg har hørt fra Duplex tidligere, og fokusere på hva de nå holder på med.
Men jeg beklager. Det er umulig å holde hva den dyktige saksofonisten og bassisten har bedrevet tidligere på avstand.
Andrelåta «Sentient» har et slags tidlig Garbarek-stempel over seg, med flott saksofonspill og en fascinerende bassrytme.»Lojal» er en ballade-lignende sak, hvor de to samarbeider nesten som siamesiske tvillinger, men det skjer ikke så mye utover det, dessverre.
Fjerdesporet «Kiirohige» er en enkel og fin sak, og her er Duplex der jeg gjerne ønsker at de skal være hele tiden. Musikken er lyrisk, sangbar og vakker, og de to kommuniserer flott. «302Y» med kryss over starter med en fin bassintro, før en fin melodi kommer smygende, mens «City Lights» gir oss mer vokal. Denne gangen fra Meaas Svendsen. Bass og vokal er det flere som gjør, men i de senere årene har dette blitt en kvinnegreie- Men jeg synes Meaas Svendsen fikser dette fint, selv om det er langt fra forventet Duplex-musikk.
På «Prelude» har de fått med seg et par strykere, som gjør låta lovlig søtladen, mens «Ilmari» beviser hvor god bassist Meaas Svendsen er, ikke bare som jazzbassist, men også innenfor den mer klassiske sjangeren.
Det hele avsluttes med Lassens «Den eneste (?)», hvor vi får mer pianospill fra Lassen under Meaas Svendsens fine bass-spill.
Ei helt annerledes plate enn forventet fra de to musikerne i Duplex. Jeg håper de er tilbake på plass ved neste anledning. For selv om dette er dyktige musikere, fine låtskrivere og kreative sjeler, så synes jeg dette ble veldig forvirrende. Men innimellom er musikken bare nydelig!
Jan Granlie
Harald Lassen (s, v, p), Christian Meass Svendsen (b, v)
