Pianisten Earl Hines ble ofte kalt «The Father of Modern Piano», og det er muligens derfor han også gikk under kallenavnet «Fatha».
Han var født i Pittsburgh den 28. desember 1903, og døde 22. april 1983 i Oakland, California. Han spilte både piano og trompet, og spilte emd Lois Deppes «Serenaders» i hjembyen allerede i 1918. Hans spillestil startet innenfor ragtime, stride piano og såkalt «trumpet style» med hyppig bruk av arpeggio (hvor tonene i en akkord spilles raskt etter hverandre i stedet for samtidig).
I 1932 flyttet han til Chicago der han ble medlem av Sammy Stewarts band, Erskine Tates Band og Carroll Dickersons Band, før han kom med i Louis Armstrongs band, Stompers, i 1926, Hot Five, Hot Seven og All-Stars fra 1948-51.
Han hadde også sitt eget band, Earl Hines and his Orchestra i perioden 1928-48, og fram til 1938 spilte de fast på Grand Terrace Ballroom i Chicago, som ble drevet av Al Capone. I bandet satt musikere som Charlie Parker, George Russell (!), Billy Eckstine, Dizzy Gillespie og Sarah Vaughan.
I 1951 flyttet han til California, hvor han etablerte sitt eget tradband.
På denne tiden spilte han også periodevis med Louis Armstrong, men Armstrong var ytterst misfornøyd med Hines store ego, noe som førte til at Hines ble fyret fra bandet i 1951.
Deretter endret han litt spillestil, og nærmet seg bebopen. Han spilte rundt i hele USA med bl.a. Art Blakey og Etta Jones.
Fra begynnelsen av 60-tallet, gjorde han flere soloplater, og konserter rundt om, samtidig som han spilte med folk som Cat Anderson, Harold Ashby, Dave Brubeck, duetter med Jaki Byard, Benny Carter, Roy Eldridge, duetter med Duke Ellington, Ella Fitsgerald, Coleman Hawkins, Gerry Mulligan, duetter med Oscar Peterson, Ben Webster og en rekke andre. Han gjorde til og med et samarbeid med gitaristen Ry Cooder («Ditty Wah Ditty»).
I denne boksen, produsert av det danske selskapet Storyville, får vi hele livshistorien via 7 CDer og en DVD. Det starter med «Blues In Thirds (Caution Blues)» fra desember 1928, via innspillinger med Louis Armstrons And His All Stars fra 11. desember 1948, Earl Hines/Mugsy Spanier All Stars fra Chicago i 1954, Earl Hines Esquire All Stars feat. Dicky Wells fra januar og februar 1954, Earl Hines’ Dixieland All Stars fra september 1955, Eral Hines Quartet fra oktober og november 1959 og Earl Hines Quintet fra november og desember 1959. DVDen inneholder et nesten 27 minutters opptak av Hines på piano og vokal fra 1970.
Jeg hadde selvsagt håpet på at vi fikk opptak med Hines, George Russell og Charlie Parker, men jeg er mer enn fornøyd med det store utvalget vi får servert.
Vi får oppleve alle hans skifter stilmessig, og opptakene er mer enn gode nok lydmessig, enten det er studioopptak eller fra konserter.
Boksen er en fin inngang til den som vil gå grundig inn i Earl Hines pianospill, og hva han gjorde musikalsk gjennom livet. Og Storyville har gjort en flott jobb med å samle disse opptakene til en fin boks, hvor fyldige og gode liner notes er skrevet av den amerikanske jazzjournalisten Dan Morgenstern
Jan Granlie
Earl Hines (p, v), Louis Armstrong (tp, v), Mugsy Spanier (tp, co), Gene Redd (tp, ts, vib), Don McDonald (tp), Marty Marsala (tp), Jack Teagarden (tb, v), Dicky Wells (tb), Jimmy Archey (tb), Morris Lane (ts), Barney Bigard (cl), Darnell Howard (cl), Darnell Howard (cl), Calvin Newborn (g), Arvell Shaw (b), Pops Foster (b), Carl Pruitt (b), Ed Garland (b), Sidney Catlett (dr), Earl Watkins (dr), Eddie Burns (dr), Joe Watkins (dr), Bill English (dr)
