Vi er tilbake til 1973 og 1974. Stedet er Liisankatu Studios og den finske radiostationen YLE, og vi får et gjenhør med den absolutte, finske jazzeliten under ledelse av trommeslageren Edvard Vesala. To forskjellige ensembler, det første tatt opp den 23. januar 1973, hvor det åpner med introduksjon på finsk, i beste Villis Conover-stil, mens pianisten Esa Helasvuo spiller en slags «taffeljazz» i bakgrunnen, før bassisten Teppo Hauta-aho kommer inn sammen med dempet trommespill fra Edvard Vesala, og herligheten er i gang.
Vi får «Hymni (Sännöitijällen)», en veldig tidstypisk pianotrio-låt i beste Paul Bley-stil, men med det typiske, litt tunge, finske anslaget, som viser at dette er musikere som ikke liker å spille jazz i rolige omgivelser hvor «hyggen» er det viktige. Vi får en kreativ og fin bass-solo fra Hauta-Ano, en av de ledende musikerne innenfor kreativ bassisme i Finland.
Vesala og saksofonisten Juhani Aaltonen møttes første gang på slutten av 50-tallet, da Aaltonen spilte i danseband, og tenåringen Vesala dukket opp på en spillejobb i hans hjemtrakter, og var svært interessert i trommene i dansebandet. Senere møttes de igjen, og da hadde Vesala startet som trommeslager i danseband. Og etter det hadde de kontakt helt fram til Vesalas død.
Vesala gjorde sitt første jazzalbum, halvparten av albumet «Nykusuomalaista – Contemporary Finnish» på selskapet Finnlevy i 1969, da han var 24 år, og på den platen medvirker også Aaltonen.
Vesalas første langspiller i eget navn kom i 1970, «Nana», ble innspilt i Espoo, utenfor Helsinki, i august, hvor Vesala og Aaltonen møtte den norske bassisten Arild Andersen (tidligere anmeldt på salt-peanuts.eu, og hele anmeldelsen kan du lese HER). Denne innspillingen ble på mange måter «åpningen» for de to finnene ut i verden.
Innen denne radioinnspillingen som surrer og går i spilleren, noen år etter, hadde Vesala deltatt på Jan Garbareks plate, «Triptykon» (ECM), som ble lansert fire måneder etter dette radioopptaket. I radioopptaket har den unge, og svært lovende bassisten Teppo Hauta-aho tatt plassen til Andersen, og pianisten Esa Helasvuo, har kommet til ii åpningsporet.
Etter førstelåta, får vi to triolåter med Aaltonen, Hauta-aho og Vesala, «Osa» og «Bhanki», begge skrevet av Vesala. to komposisjoner som jeg synes peker framover, særlig mot det vi i ettertid har fått høre fra Juhani Aaltonen. Hauta-aho leverer strålende bass-solier, spesielt i den første låta, hvor hans strykebass-solo er oppfinnsom, tung og deilig, og som beviser at man har å gjøre med en musiker som har kommet langt både teknisk og idémessig. Denne soloen avslutter andresporet, og vi glir raskt over i en trommesolo som innleder den ettertenksomme tredjelåta «Bhanki». Hauta-aho kommer inn med mer strykebass, før Aaltonens Coltrane-aktige tenorsaksofon legger seg på toppen, unisomt med bassen, mens Vesala leker seg i bakgrunnen. Saksofonlyden er litt for skarp etter min mening, men hva kan man egentlig forvente av et radioopptak fra 1973? Aaltonen spiller heftig, og legger seg helt opp i den måten Coltrane spilte på de siste årene av sitt liv, og det swinger på en helt egen måte. Jeg tenker at det Aaltonen gjør her, på mange måter kan knyttes til det man hører en saksofonist som Mats Gustafsson gjør i dag, og tankene går umiddelbart til The Thing (med Ingebrigt Håker Flaten på bass og Paal Nilssen-Love på trommer).
Etter denne heftige utladningen, er vi inne i en helt annen setting. Datoen er 30. januar året etter, det er en onsdag, og i samme radiostudio finner vi trompeteren Simo Salminen, trombonisten Mircea Stan, saksofonistene og fløytistene Juhani Aaltonen, Paroni Paakkunainen og Pentti Lahti, bassistene Teppo Hauta-aho og Make Lievonen, trommeslageren Edvard Vesala og Antero Honkanen på elektronikk.
Vi får tre komposisjoner av Vesala, hvor jeg føler den første, «Areous vlor ta» kan ha hentet inspirasjon fra den britisk/afrikanske pianisten og orkesterlederen Chris McGregor. Mye Sør-Afrikansk som blir gjort på finsk vis med den moderne freejazzen som bakteppe.
Her føler jeg Vesala staker ut en ny kurs som senere blir manifestert i bandet «Sound and Fury», som ble Vesalas hovedprosjekt gjennom flere år. Saksofonistene utfordrer hverandre på strålende vis, elbassen til Lievonen henger seg på, og det koker i ensemblet.
Vi får den balladelignende «The Wind», som er eksperimentell og spennende, med Aaltonen og Paakkulainens fløyter over Vesalas cymbaler. Det starter rolig, med det varer ikke lenge med denne gjengen. Fløytene slipper seg løs og man føler nesten at han har havnet i et kakafonisk fuglebur, før Vesala får roet det hele ned igjen. Det er mesterlig gjort, og man kan lett få et litt nytt, og positivt bilde på jazz fremført på fløyte ved å høre denne kommunikasjonen og spillet.
Deretter får vi et kort intervju, på finsk, med Vesala, som ikke sier denne skribenten altfor mye på grunn av språket, før denne herlige innspillingen avsluttes med Vesalas «Nan Madol», hvor også Honkanen kommer med sin elektronikk, noe han og denne gjengenmå ha vært relativt tidlig ute med i jazzsammenheng. Her går tankene umiddelbart til noe man tidligere har hørt med Composers Orchestra eller andre større ensembler innenfor den friere jazzen. Salminens trompet «knegger», Hauta-ahos bass er svært tilstedeværende og diskret elektronikk binder det hele sammen.
Denne samlingen i serien «Live in Studio» er blitt et fint jazzhistorisk dokument over den kreativiteten som befant seg inne i hodet på Edvard Vesala og hans medsammensvorne på tidlig 70-tall. Dette er musikk jeg føler ligger godt på linje med noe av den musikken vi fikk i Norge og Sverige, etter at George Russell hadde vært på besøk og avholdt sine berømmelige workshops (ifølge ryktene besøkte han også Jyväskylä i Finland i 1966 eller 1967 for å avholde workshops, hvor flere av musikerne fra disse opptakene var med), og det er derfor litt merkelig at ikke den finske musikken fikk mer oppmerksomhet enn den gjorde på denne tiden, for dette er krativt, tøft og ytterst heftig og spennende.
Platen inneholder oversiktlig og interessant liner notes skrevet av journalisten Harri Uusitorppa, og jazzserien «Jazz Liisa», som denne innspillingen er en del av, har gjort en strålende jobb med å få denne musikken ut til dagens jazzpublikum. Vi gleder oss til neste utspill!
Jan Granlie
Edvard Vesala (dr), Juhani Aaltonen (ts, fl), Paroni Paakkunainen (ts, fl), Pentti Lahti (ts, fl), Esa Helasvuo (p), Simo Salminen (tp), Mircea Stan (tb), Teppo Hauta-aho (b), Make Lievonen (b), Antero Honkanen (elec)
