
Vi er tilbake til 1973 og 1974. Stedet er Liisankatu Studios og den finske radiostationen YLE, og vi fÄr et gjenhÞr med den absolutte, finske jazzeliten under ledelse av trommeslageren Edvard Vesala. To forskjellige ensembler, det fÞrste tatt opp den 23. januar 1973, hvor det Äpner med introduksjon pÄ finsk, i beste Villis Conover-stil, mens pianisten Esa Helasvuo spiller en slags «taffeljazz» i bakgrunnen, fÞr bassisten Teppo Hauta-aho kommer inn sammen med dempet trommespill fra Edvard Vesala, og herligheten er i gang.
Vi fÄr «Hymni (SÀnnöitijÀllen)», en veldig tidstypisk pianotrio-lÄt i beste Paul Bley-stil, men med det typiske, litt tunge, finske anslaget, som viser at dette er musikere som ikke liker Ä spille jazz i rolige omgivelser hvor «hyggen» er det viktige. Vi fÄr en kreativ og fin bass-solo fra Hauta-Ano, en av de ledende musikerne innenfor kreativ bassisme i Finland.
Vesala og saksofonisten Juhani Aaltonen mÞttes fÞrste gang pÄ slutten av 50-tallet, da Aaltonen spilte i danseband, og tenÄringen Vesala dukket opp pÄ en spillejobb i hans hjemtrakter, og var svÊrt interessert i trommene i dansebandet. Senere mÞttes de igjen, og da hadde Vesala startet som trommeslager i danseband. Og etter det hadde de kontakt helt fram til Vesalas dÞd.
Vesala gjorde sitt fĂžrste jazzalbum, halvparten av albumet «Nykusuomalaista – Contemporary Finnish» pĂ„ selskapet Finnlevy i 1969, da han var 24 Ă„r, og pĂ„ den platen medvirker ogsĂ„ Aaltonen.
Vesalas fÞrste langspiller i eget navn kom i 1970, «Nana», ble innspilt i Espoo, utenfor Helsinki, i august, hvor Vesala og Aaltonen mÞtte den norske bassisten Arild Andersen (tidligere anmeldt pÄ salt-peanuts.eu, og hele anmeldelsen kan du lese HER). Denne innspillingen ble pÄ mange mÄter «Äpningen» for de to finnene ut i verden.
Innen denne radioinnspillingen som surrer og gÄr i spilleren, noen Är etter, hadde Vesala deltatt pÄ Jan Garbareks plate, «Triptykon» (ECM), som ble lansert fire mÄneder etter dette radioopptaket. I radioopptaket har den unge, og svÊrt lovende bassisten Teppo Hauta-aho tatt plassen til Andersen, og pianisten Esa Helasvuo, har kommet til ii Äpningsporet.
Etter fÞrstelÄta, fÄr vi to triolÄter med Aaltonen, Hauta-aho og Vesala, «Osa» og «Bhanki», begge skrevet av Vesala. to komposisjoner som jeg synes peker framover, sÊrlig mot det vi i ettertid har fÄtt hÞre fra Juhani Aaltonen. Hauta-aho leverer strÄlende bass-solier, spesielt i den fÞrste lÄta, hvor hans strykebass-solo er oppfinnsom, tung og deilig, og som beviser at man har Ä gjÞre med en musiker som har kommet langt bÄde teknisk og idémessig. Denne soloen avslutter andresporet, og vi glir raskt over i en trommesolo som innleder den ettertenksomme tredjelÄta «Bhanki». Hauta-aho kommer inn med mer strykebass, fÞr Aaltonens Coltrane-aktige tenorsaksofon legger seg pÄ toppen, unisomt med bassen, mens Vesala leker seg i bakgrunnen. Saksofonlyden er litt for skarp etter min mening, men hva kan man egentlig forvente av et radioopptak fra 1973? Aaltonen spiller heftig, og legger seg helt opp i den mÄten Coltrane spilte pÄ de siste Ärene av sitt liv, og det swinger pÄ en helt egen mÄte. Jeg tenker at det Aaltonen gjÞr her, pÄ mange mÄter kan knyttes til det man hÞrer en saksofonist som Mats Gustafsson gjÞr i dag, og tankene gÄr umiddelbart til The Thing (med Ingebrigt HÄker Flaten pÄ bass og Paal Nilssen-Love pÄ trommer).
Etter denne heftige utladningen, er vi inne i en helt annen setting. Datoen er 30. januar Äret etter, det er en onsdag, og i samme radiostudio finner vi trompeteren Simo Salminen, trombonisten Mircea Stan, saksofonistene og flÞytistene Juhani Aaltonen, Paroni Paakkunainen og Pentti Lahti, bassistene Teppo Hauta-aho og Make Lievonen, trommeslageren Edvard Vesala og Antero Honkanen pÄ elektronikk.
Vi fÄr tre komposisjoner av Vesala, hvor jeg fÞler den fÞrste, «Areous vlor ta» kan ha hentet inspirasjon fra den britisk/afrikanske pianisten og orkesterlederen Chris McGregor. Mye SÞr-Afrikansk som blir gjort pÄ finsk vis med den moderne freejazzen som bakteppe.
Her fÞler jeg Vesala staker ut en ny kurs som senere blir manifestert i bandet «Sound and Fury», som ble Vesalas hovedprosjekt gjennom flere Är. Saksofonistene utfordrer hverandre pÄ strÄlende vis, elbassen til Lievonen henger seg pÄ, og det koker i ensemblet.
Vi fÄr den balladelignende «The Wind», som er eksperimentell og spennende, med Aaltonen og Paakkulainens flÞyter over Vesalas cymbaler. Det starter rolig, med det varer ikke lenge med denne gjengen. FlÞytene slipper seg lÞs og man fÞler nesten at han har havnet i et kakafonisk fuglebur, fÞr Vesala fÄr roet det hele ned igjen. Det er mesterlig gjort, og man kan lett fÄ et litt nytt, og positivt bilde pÄ jazz fremfÞrt pÄ flÞyte ved Ä hÞre denne kommunikasjonen og spillet.
Deretter fÄr vi et kort intervju, pÄ finsk, med Vesala, som ikke sier denne skribenten altfor mye pÄ grunn av sprÄket, fÞr denne herlige innspillingen avsluttes med Vesalas «Nan Madol», hvor ogsÄ Honkanen kommer med sin elektronikk, noe han og denne gjengenmÄ ha vÊrt relativt tidlig ute med i jazzsammenheng. Her gÄr tankene umiddelbart til noe man tidligere har hÞrt med Composers Orchestra eller andre stÞrre ensembler innenfor den friere jazzen. Salminens trompet «knegger», Hauta-ahos bass er svÊrt tilstedevÊrende og diskret elektronikk binder det hele sammen.
Denne samlingen i serien «Live in Studio» er blitt et fint jazzhistorisk dokument over den kreativiteten som befant seg inne i hodet pÄ Edvard Vesala og hans medsammensvorne pÄ tidlig 70-tall. Dette er musikk jeg fÞler ligger godt pÄ linje med noe av den musikken vi fikk i Norge og Sverige, etter at George Russell hadde vÊrt pÄ besÞk og avholdt sine berÞmmelige workshops (ifÞlge ryktene besÞkte han ogsÄ JyvÀskylÀ i Finland i 1966 eller 1967 for Ä avholde workshops, hvor flere av musikerne fra disse opptakene var med), og det er derfor litt merkelig at ikke den finske musikken fikk mer oppmerksomhet enn den gjorde pÄ denne tiden, for dette er krativt, tÞft og ytterst heftig og spennende.
Platen inneholder oversiktlig og interessant liner notes skrevet av journalisten Harri Uusitorppa, og jazzserien «Jazz Liisa», som denne innspillingen er en del av, har gjort en strÄlende jobb med Ä fÄ denne musikken ut til dagens jazzpublikum. Vi gleder oss til neste utspill!
Jan Granlie
Edvard Vesala (dr), Juhani Aaltonen (ts, fl), Paroni Paakkunainen (ts, fl), Pentti Lahti (ts, fl), Esa Helasvuo (p), Simo Salminen (tp), Mircea Stan (tb), Teppo Hauta-aho (b), Make Lievonen (b), Antero Honkanen (elec)Â