Svenske Egil Kalman spiller vanligvis bass og synthesizer, og han komponerer og er en relativt fritt improviserende herre, som er bosatt i København. Han spiller med Zoe Efsatahiou, og deres duoplate, «Alkekung» (ALKEKUNG RECORDS) ble, for en stund siden anmeldt på salt peanuts*, og anmeldelsen kan du lese HER. Han spiller også i trioen Miman, sammen med den norske felespilleren Hans Kjorstad og klarinettisten Andreas Røysum, og han er fra tid til annet og finne på scenen på blant annet Klub Primi i København.
Gitaristen Fredrik Rasten er basert både i Oslo og Berlin, og har vært å høre med blant andre svenske Johan Lindwall, bandet Six Moving Guitars, og med musikere som Catherine Lamb, Antoine Beuger, Marc Sabat, Taku Sugimoto, Andrea Neumann, Magda Mayas, Christian Wallumrød og Alasdair Roberts, og han har turnert rundt i Europa og i Russland med bandene Oker, Pip og Arches.
Nå er de ute med sin første plate på det portugisiske selskapet Clean Feed, eller kanskje heller vi skal si, «underselskapet» shhpuma. Vi får to lengre improvisasjoner fremført på modular synth (Kalman) og forskjellige gitarer og vokal (Rasten). Innspillingen er gjort i København den 3. mai i 2019, og all musikken er komponert av de to i fellesskap.
Den som er blodfan av en gitarist som norske Kim Myhr, vil unektelig ha mye å hente i denne innspillingen. For musikken er minimalistisk på samme måte som hos Myhr. Men det er aldri tilfeldig det som blir servert. De to «strekkene» er i avdelingen for dronemusikk, med gjentagende sekvenser på den akustiske gitaren som blir kommentert med synth og, innimellom, elektrisk gitar. Og det som overrasker meg mest og som fascinerer, er i første rekke kommunikasjonen mellom de to musikerne, og at det er mulig å lage spennende musikk med så få virkemidler. For her går det stille for seg gjennom hele innspillingen. De to kommuniserer nærmest telepatisk, nesten som om at alt er nedskrevet på forhånd. Men man hører at dette er musikk som er laget der og da, og som gir lytteren bilder av åpne landskap og store, åpne rom det bare er å gå inn i og finne en god varme.
Vanligvis er ikke dette musikk jeg hører på til vanlig. Men jeg må innrømme at de to på mystisk vis, klarer å trekke meg inn i deres helt egne, musikalske univers på en fascinerende måte. Og selv om dette er stillegående, meditativt og «enkelt», så føler jeg en sterk fascinasjon for det som serveres som er sjeldent.
Jeg føler ofte at denne type musikk ofte blir for stillestående og at det fort kan bli litt kjedelig. Men ikke her. Med små midler og enkle effekter, føler jeg at de utvikler musikken på en fascinerende måte som griper tak i meg, og låser meg fast til musikken. Og det er det langt fra all denne «stillegående» musikken som gjør.
Jan Granlie
Egil Kalman (mod. synth), Fredrik Rasten (g, v)
