Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

ELKE BARTHOLOMÄUS

«To Speak»
JAZZHAUS MUUSIK, JHM 308

På sitt debutalbum bruker den Köln-baserte vokalisten Elke Bartholomäus stemmen som instrumental tekstur og skaper et mangefasettert, ofte skjørt lydlandskap, støttet av kollegene Matthew Halpin (saksofon, fløyte), Raissa Mehner (gitar), Laia Genc (piano), Fabian Berghofer (bass) og Jens Düppe (trommer), alle fra den svært aktive jazzscenen i Köln. Av denne gjengen er det kun Laia Genc og Jens Düppe jeg kjenner særlig til fra før, men dette er musikere som man stadig kan høre på jazzklubbene i hjembyen.

Vi får åtte komposisjoner, hvor Bartholomäus har skrevet seks, pluss at vi får en original versjon av Miles Davis og Bill Evans’ «Blue in Green» og Henry Pursell og Nahum Tates «When I Am Laid in Earth». I tillegg får vi hennes egen «Chaotic Pattern» koblet sammen med den tradisjonelle «Amazing Grace». Og det er en neddempet utgivelse vi får lytte til. Bartholomäus er en vokalist som ikke utpreger seg nevneverdig som vokalist. Hun har en stemme som gjør seg helt fint i sammenhengen, og som fremfører låtene uten at man kan sette fingeren på noe. Hun leverer, og er en vokalist jeg ikke ville ha klart å plukke ut blant mange andre vokalister. Men i det fjerde sporet, «Running Like Kids», synes jeg det skjer noe nytt, friere og adskillig mer spennende.

På denne utgivelsen er det i første rekke Gencs fine pianospill, som følger en fin, amerikansk standard, og Düppes kreative og (relativt) pågående trommespill som gjør platen til noe mer enn en helt alminnelig plate som kunne kommet nesten fra hvor som helst.

Mehner leverer noen helt ok gitarsolier og det er fint driv i bass-spillet til Berghofer. I tillegg avleverer Halpin noen fine tenorsaksofonsolier, selv om jeg kunne tenkt meg mer «trøkk» i tonen. Men som helhet blir nok ikke dette en plate som trekker fram når jeg skal finne fram en virkelig godbit når jeg skal kose meg ved stereoanlegget. Dette er i hovedsak jazz slik den spilles på en rekke klubber i USA, med litt latin, noen ballader og mye i midtempo, uten at altfor mye fester seg lenge i øregangene.

Jan Granlie

Elke Bartholomäus (vocal), Matthew Halpin (saxophone, flute), Raissa Mehner (guitar), Laia Genc (piano), Fabian Berghofer (bass) og Jens Düppe (drums)