Trommeslageren og perkusjonisten Emil de Waal dukket opp på den danske jazzscenen på slutten av 80-tallet, som trommeslager i Bagdad Dagblad. Og etter det har han dukket opp i en rekke sammenhenger.
Sist han var ute på markedet med plate, var innspillingen «Handmade In Denmark», (anmeldt tidligere på salt-peanuts.eu her: https://salt-peanuts.eu/record/emil-de-waal-gustaf-ljunggren-soren-kjaergaard-feat-elith-nulle-nykjaer/) med noen av de samme musikerne som dukker opp på hans nyeste produksjon. Det spesielle med den forrige platen var at teksten på alle coverne var håndskrevne, og at han samarbeidet med den legendariske klarinettisten Elith «Nulle» Nykjær, en musiker som til daglig befinner seg nesten på en annen planet enn de Waal. Men samarbeidet fungerte perfekt, noe han har tatt med seg videre til «Old News»-innspillingen.
Men om coveret på den forrige innspillingen var original, så er coveret denne gangen enda mer originalt. Her har han (ev. en kreativ designer) brukt cover fra andre CDer, og malt med rosa utenpå, for så å bruke en blå tape for å holde det hele sammen. Jeg klarer ikke å gjenkjenne det coveret som er benyttet på mitt eksemplar, men det spiller ingen rolle, så lenge den fysiske CDen er såpass bra som den er i dette tilfellet. Og jeg er overbevist om at musikken vi får servert, er adskillig mer interessant enn den som har skjult seg bak originalcoveret.
Her får vi en rekke herlige og vanvittig morsomme variasjoner på god, gammel swing- og dixielandmusikk, gjort på de unge musikernes premisser.
Og det er kremen av relativt unge, danske jazzmusikere vi får møte. På piano hører vi Jacob Anderskov, på trombonem Mats Hyhne, Peter Rosendal på flugabone og Band Ane på elektronikk, mens tradisjonene tas vare på av vokalisten Randi Laubæk, Gustaf Ljunggren på banjo, marimba, contra altklarinett og gitar, og «Nulle» på klarinett.
Det starter med Band Anes «Ægryptisk Jazzdub», en fin intro, som kunne vært introen til en eller annen krimserie, før det hele løser seg opp i Sidney Bechets «Egyptian Fantasy» med «Nulle» i førersetet med fint og tidsriktig klarinettspill.
Deretter får vi standarden «Ain’t Nobody’s Business» med fin vokal av Laubæk, og med akkurat passe skjeivt komp.
Og slik fortsetter det. Vi får noen introer til låter fra Band Ane som gjør det hele spennende og forventningsfullt, og en rekke låter av den gamle skolen som alle låter uhøytidelige, unge og friske.
Alle musikerne gjør en strålende jobb, og spesielt merker man seg utsøkt trombonespill fra Mats Hyhne (han har ikke spilt med Hugo Rasmussen i mange år for ingenting), overraskende pianospill fra Anderskov, som ligger milevis fra det litt interlektuelle pianospillet han er kjent for, og ikke minst, «Nulle»s strålende klarinettspill gjennom hele albumet.
Høydepunktene står på rekke og rad: Jelly Roll Mortons «The Chant», Fats Wallers «Ain’t Misbehavin’» og «Jitterbug Waltz», Laytons «Dear Old Southland», Hagans «Harlem Nocturne» osv.
Hele festen, for det er det det er, fra start til mål, avrundes med Sidney Bechets «Dans les rues d’Antibes», og alle er enige om at det har vært en kjempefin tur.
At tradjazz kunne være så til de grader morsom, hadde jeg aldri trodd!
Jan Granlie
Emil de Waal (dr, perc), Band Ane (elec), Randi Laubæk (v), Gustaf Ljunggren (bjo, mar, contraacl, g), Jacob Anderskov (keys, acc), Mads Hyhne (tb), Peter Rosendal (flugabone, mel), Elith «Nulle» Nykjær (cl)
