Etter å ha mottatt litt for mange litt kjedelige innspillinger fra Canada, var det forfriskende å putte trommeslageren Ernesto Cervinis nye plate «Rev» i spilleren. Dette er hans andre plate sammen med bandet Turboprop, og jeg vil hevde at dette er musikk fra Canada som virkelig swinger.
Med seg på denne herligheten, har han alt- og sopransaksofonisten Tara Davidson, tenorsaksofonisten Joel Frahm, trombonisten William Carn, pianisten Adrean Farrugia og bassisten Dan Loomis, alle musikere som er relativt ukjente på denne siden av havet, men som man bare bør merke seg med en gang.
Det åpner med den friske «The Libertine» av pianisten Adrean Farrugia, hvor bandet får vist seg godt fram, før Cervinis «Granada Bus» følger, og vi legger merke til den fine sopransaksofonsoloen til Tara Davidson over et drivende komp. Hun er et navn man bør legge merke til. Vi i salt-peanuts.eu anmeldte hennes plate «Duets» for snart tre år siden (en anmeldelse du kan lese her). Her får også tenorsaksofonist Joel Frahm vist seg fram, og selv om jeg ikke faller totalt for hans tone i hornet, så fascineres jeg av hans drive og pågåenhet. Teknikken er det heller ikke noe å utsette på. Og ensemblespillet sitter godt i denne up-tempo-låten. En låt som vil bli plukket fram ofte.
Deretter følger Brad Smiths «No Rain», hvor de tar det litt ned, og vi får mer vakkert sopransaksofonspill fra Davidson. Men helt ned klarer de ikke helt å ta den. Til det er Cervini altfor ivrig og pådrivende bak trommene. Han pisker de andre musikerne framover, og vi får en fin trombonesolo av William Carn. Nok en fin låt, som passer perfekt for denne gjengen, med et fint og sangbart tema, som er lett å huske.
Og slik fortsetter det. Vi får Cervinis tittelspor, «Rev», et hurtigløp hvor blåserne virkelig får kjørt seg. Her slipper også Cervini seg løs med en helt godkjent, og akkurat passe lang, trommesolo, før vi får Radioheads «The Daily Mail», en fin ballade hvor bassist Loomis gjør en fin solo. Arthur Johnstons «Pennies From Heaven», gjøres på et slepent vis, og vi får en fin versjon av den litt «slitne» låta. Bassisten Dan Loomis’ «Ranthem» er nest siste låt ut, også dette et hurtigløp, hvor blåserne hele tiden er med på notene, men hvor man tar det ned innimellom. Vi får fine solier og ensemblespillet i denne litt kompliserte, rytmiske låta, fungerer svært bra. Så avslutter de med trombonisten William Carns relativt rolige «Arc Of Instability», en låt som passer perfekt som avslutning på ei spennende plate.
Musikken er gjennomgående i et slags 70-tallslandskap, hvor det arrangementsmessige er gjort av fagfolk. Blåserne skaper fine harmonier i ensemblespillet, og «kompet» gjør virkelig sitt for at dette har blitt en helstøpt og fin plate.
Jan Granlie
Tara Davidson (ss, as), Joel Frahm (ts), William Carn (tb), Adrean Farrugia (p), Dan Loomis (b), Ernesto Cervini (dr)
