Den norske pianisten Espen Berg har nærmest gjort det til en spesialitet å spille inn solokonserter på plate. Tidligere har han gjort både The Trondheim Concert og The Nidaros Concert, begge liveinnspillinger fra Trondheim hvor Berg har tilhold nå. Men det skulle bare mangle om det ikke også kom en The Hamar Concert, et konsertopptak fra hans fødeby, Hamar.
Første gang jeg la merke til pianisten var i trioen Listen med tubaisten Daniel Herskedal. Senere hørte vi han med bandet Green Serene, med Silje Nergaard, med hans egen trio, med trompeteren Hildegunn Øiseth og med de fleste musikerne i det store Trondheimsmiljøet. Etter at denne konserten ble utgitt på plate kom også hans utgivelse Water Fabric, som er anmeldt på ditt favorittnettsted, hvor han samarbeider med Hayden Powell på trompet og flygelhorn, Harpreet Bansal på fiolin, Ellie Mäkelä på bratsj, Joakim Munkner på cello og Per Oddvar Johansen på trommer.
Selv om det er gått litt tid siden platen ble utgitt, måtte vi bare anmelde denne platen, siden undertegnede har trådd sine «barnepumps» i byen, og at mitt gamle stamsted, Stallgården, er avbildet, sannsynligvis på 1. eller 17. mai, på coveret (mer skal det ikke til for å få oppmerksomhet på salt peanuts*)
Vi får servert ni sekvenser som, hadde jeg ikke visst bedre, godt kunne vært fremført av Keith Jarrett (det finnes jo et utall soloutgivelser med han fra forskjellige konserter rundt om, med The Köln Concert som min absolutte favoritt). For Berg oppholder seg litt id et samme landskapet som Jarrett gjorde på mange av sine konserter. Men allikevel er dette Espen Berg sine egne improvisasjoner/komposisjoner, som ikke er kopier av Jarrett eller andre pianister i samme «gate», men en personlig reise inn i hans pianolandskap, hvor han avslører ei røys med positive sider ved sitt musikantskap som bør åpne opp enda flere dører for den gode pianisten på jazzfestivaler som er utstyrt med et godt flygel, som vil rettferdiggjøre hans utmerkede pianospill.
For det er blitt en veldig fin soloplate. Selv om jeg sammenligner med Jarrett, kan man bare sette på «Part 4», hvor han kanskje aller mest skiller seg fra Jarrett med en fantastisk fin og optimistisk låt. De fire første låtene går, mer eller mindre, i ett, og er en deilig reise inn i solopianoets finurligheter. Og etter at han har takket for applausen fra et ikke fullsatt Hamar Kulturhus, tar oss med videre på sin musikalske ferd i landskapet etter Keith Jarrett.
Noen av sekvensene er ytterst lyriske og vakre, men hele veien med et rytmisk og «groovete» element som gjør at musikken ofte kan sidestilles med Jarrett. Men der hvor Jarrett tryller fram tonesammensetninger som ingen andre, er Bergs spill mer konvensjonelt. Men innimellom er spillet såpass tett på Jarrett at vi nesten kun savner Jan Garbareks sopransaksofon, Palle Danielssons bass og Jon Christensens lekne trommespill, for at vi skal få varme og gode Belonging-følelsen. Og jeg føler at Bergs forhold til og kunnskap om den klassiske pianokunsten ligger godt forankret i ryggmargen, og som han trekker fram på de tidspunktene det er tid for slikt.
Konserten på Hamar gikk av stabelen den 27. juni 2023, på den tiden av året hvor det er varmest på Hedmarken (i alle fall var det tilfellet da jeg vokste opp, og mesteparten av denne tiden på året ble tilbragt i Mjøsa). Så det er kanskje grunnen til at kulturhuset ikke er overfylt denne kvelden. For dette er musikk selv trauste hedmarkinger burde ta seg tid til å lytte til. Det er lyrisk, vakkert og deilig. Og viser med all tydelighet hvilken eminent, kreativ og dyktig pianist Espen Berg er.
Nå kan man selvfølgelig sammenligne denne utgivelsen med de to solo-konsertplatene han harr gjort tidligere. Men det velger jeg å ikke gjøre. Jeg føler at Berg føler seg vel tilpass i Hamar Kulturhus, og man kan nærmest høre at Berg er «heme».
Det bør også nevnes at platen har fått utmerket lyd, hvor man kan høre «alt», både i det levere og det høye registeret. Og etter litt leting på internettet fant jeg ut at det selvfølgelig var et Steinway-flygel. Og coveret er akkurat så perfekt som det skal være på en slik utgivelse, og fremviser en kontrast til musikken vi serveres på en deilig måte.
Jan Granlie
Espen Berg (piano)
