Den norske vokalisten Elisabeth Nygaard gjorde for en del år, engelsk av seg. Der traff hun Rory Simmons (tp, g, elec). Sammen med Terje Evensen (dr, elec) startet de bandet Blue Of A Blue Dog, som nå er ute med sin andre langspiller etter «Rise» som kom for noen år siden.

Navnet, Eye Of A Blue Dog, er tatt fra en novelle av Gabriel Garcia Marquez, som utkom i 1950, og som er en av hans mest kjente.

Nå har Nygaard tatt med seg sin engelske mann og flyttet til Norge og Trondheim, og vil fortsette sitt musikalske virke derfra. Og å velge Trondheim er ikke det verste man kan gjøre som kreativ, utøvende musiker. Der skjer det mye interessant, både på konsert-, festival- og utdanningsfronten.

Eye Of A Blue Dog er en trio som utnytter Simmons og Evensens kunnskaper om electronikk på en fin mate, på den måten at det hele veien høres ut som det er adskillig fler musikere involvert enn det faktisk er. De ager musikk som ligger i det moderne landskapet, med klare influenser fra nyere popmusikk, men uten at det blir pop.

Musikken ligger litt I det landskapet man finner Anneli Drecker, Jessica Sligter og andre som nå om dagen gjør suksess.

Nygaard har en klar og ren sopranstemme, som flyter på oversiden av trompeten og elektronikken på en behagelig måte. Trompeten ligger i arven etter Jon Hassell, og trommene er akkurat så moderne mikset at det blir coolt.

Ikke alle komposisjonene er like interessante, men innimellom synes jeg de gjør fine ting.

Det er tydelig at dette er tre musikere som har jobbet knallhardt med produksjonen av dette albumet. Om de klarer å få det til å late like tett og fine I en konsertsituasjon, gleder jeg meg til å sjekke ut.

Et lovende band, som det norske miljøet skal være glade for at har bosatt seg I landet. De kan ha mye å tilføre det allerede kreative jazzmiljøet.

Jan Granlie

Elisabeth Nygaard (v), Rory Simmons (tp, g, elec), Terje Evensen (dr, elec)