Når vi snakker om norsk folkemusikk, så forbindes det ofte med hardingfele. Men noe av det cooleste innenfor denne musikkformen er uten tvil den rene sangen, gjerne fra kvinnestemmer eller en enkel mannsstemme, uten komp.
I duoen Fivil får det det førstnevnte. To klokkeklare kvinnestemmer som gjør mer eller mindre velkjente folketoner som duo.
Fivil er en vokalduo bestående av kvederne Kirsti Bakken Kristiansen og Ingebjørg Lognvik Reinholdt. De tar utgangspunkt i den norske folkemusikken som tradisjonelt har blitt sunget solo og arrangert dem for to stemmer. Ved å leke med ulike melodivarianter og individualitet i samspill oppstår det spennende samklanger som fremhever folkemusikkens særpreg. Fivil har opptrådd på flere festivaler bl.a. Musikkfest Oslo, i tillegg til å ha blitt spilt på NRK Folkemusikktimen og NRK Telemarksendinga. I desember 2013 reiste Fivil ut på sin første førjulsturné med støtte fra Fond for utøvende kunstnere, og gav ut singelen «Kling No Klokka» på egen label.
Men nå er altså langspilleren på plass, og eg må si at eg ble imponert og glad av å høre de to klokkeklare stemmene.
Da de to sangerne gikk på Norges Musikkhøgskole i Oslo i 2010, var de de eneste kvederne på skolen, De fikk klar beskjed fra kollega Unni Løvlid, om å samarbeide, og ikke la felene få dominere alt. Og her er resultatet. Dette dyttet skal Løvlid ha stor takk for!
Det åpner med den tradisjonelle «Lillelokken» og vi våkner umiddelbart opp fra dvalen. Kirsti Bakken Kristiansen og Ingeborg Longvik Reinholdts stemmer griper fatt i oss som lyttere, og låser oss fast til stolen. Det fortsetter med den kjente «Den bakvende visa», som er opptegnet av Aamund Hole fra Vardal, i en fascinerende versjon. Deretter følger «Jenta som ønsket seg til byen/Gammel reinlender» og Aasmund Olavsson Vinjes flotte «Den dag kjem aldri», på en stevtone fra Vinje, og det hele tas helt ned. Og det hele er bare så vakkert.
Bjørnstjerne Bjørnsons tekst til Rikard Nordraaks melodi på «Ingerid Sletten» er neste, satt sammen med Gjermund Haugens, etter Knut Buens melodi på «Tjønneblomen», og det slår meg hvor enkelt det kan gjøres uten at det blir spinkelt. Kombinasjonen av disse to låtene/slåttene eller hva man vil kalle dem, er perfekt og usigelig vakkert.
Den vakre «I himmelen, i himmelen» følger, i et arrangement av Lognvik Reinholdt, hvor de to stemmene nesten glir inn i hverandre, og den kjente låta av Laurentiuas Laurinius får nesten nytt liv.
Så følger tre relativt korte låter, den fine «Baklitullen» etter Hans Omland, som er helt ukjent for meg, men som de to gjør en fin versjon av, «Tussebruri» etter Anne Hytta, som høres adskillig mer moderne ut enn de andre og den nydelige «Bruremarsj fra Seljord» av selve sjefskvederen fra Telemark, Agnes Buen Garnås, i en flott versjon, før vi får Elias Blix’ velkjente salme «Kling no klokka». Dette gjøres i en folketonevariant fra Oppdal, og låter strålende.
Deretter får vi en medley av fem bånsuller, «Bånsull etter Beate Hallingbakken», «Eg rugger for en kavring», «Suel luel godt bån», «So ro godt bån» og «Sporen sat i lyudør», som kan få den mest aktive sukkerfylte lille krabat til å sove.
Så er vi på oppløpssiden med de tos egen «Fivilslåtten». «Hør du stramme gutt, di vilje hu er stærk// men mjød og brennevin gir bære huggeverk!// Sitt der mæ ditt glas, og drømmen går i knas.//Vil du jinta ha, må du dænse!//» Ei morsom og fin låt fra de to.
Så avsluttes denne fine innspillingen med Samuel Olsen Bruuns «Nu solen går ned», en vakker salmelignende sak, hvor de to har gjort et usigelig vakkert arrangement.
Fivil har rett og slett laget en fantastisk vakker folkemusikkplate, som mange bør lytte til. Dette er musikk for den som setter pris på litt andre toner enn det man vanligvis får servert på radio. Hel plata er vakker, godt arrangert og Fivil setter virkelig spor etter seg med denne plata.
Jan Granlie
Kirsti Bakken Kristiansen (v), Ingebjørg Lognvik Reinholdt (v)
