Pianisten Fred Hersch har vært en innflytelsesrik kreativ kraft i mer enn tre tiår som improvisator, komponist, pedagog, bandleder, samarbeidspartner og plateartist. Han har blitt utropt til «den mest fengslende innovative pianisten innen jazz det siste tiåret» av Vanity Fair og «en levende legende» av The New Yorker. Hersch, som er nominert til Grammy sytten ganger, har vunnet jazzens mest prestisjefylte priser, inkludert en Doris Duke Artist (2016), Jazz Pianist of the Year fra Jazz Journalists Association (2011, 2016, 2018) og Jazz Magazine (Frankrike) International Artist of the Year (2021). Fred Hersch Trio ble kåret til den beste jazzgruppen i DownBeat Critics Poll i 2019. Som en anerkjent og innflytelsesrik solopianist har han tolv soloinnspillinger i katalogen sin, inkludert 2024-utgivelsen, Silent, Listening, som er et samarbeid med produsenten Manfred Eicher for ECM.
Nå er han ute med nok en glimrende utgivelse på ECM, sammen med sin «nye» trio, bestående av bassisten Drew Gress og trommeslageren Joey Baron, hvor vi får sju strålende eksempler på triojazz av beste merke.
De åpner med Hersch sin komposisjon «Plainsong», som følges opp av Ornette Colemans «Law Years», Hersch tittelspor, Egberto Gismontis «Palhaço», George og Ira Gerswins «Embraceable You» og Charlie Hadens vidunderlige «Forst Song», før de avrunder med Hersch’ egen «Anticipation». Og hele vegen gjennom er dette en fryd av en trioinnspilling.
Hersch er en lyrisk pianist som bretter ut hele sitt utmerkede spill over hele pianoet. Og med Gress og Baron har han skapt den ultimate trioen. Gress er en bassist med «verdens største ører» som er en utmerket lytter og som legger seg fint inntil pianospillet, og får det til å blomstre. Og Baron, som er et litt moderne tilsnitt i spillet, passer perfekt som en slags «innpisker», som får låtene til å vokse enda mer.
Mesteparten av komposisjonene er relativt melankolske, hvor mye av Hersch sitt spill foregår i moll. Og han treffer en åre langt inne i sjela til denne lytteren, som blir sittende lenge. Hans egne komposisjoner passer perfekt sammen med de låtene han har lånt fra andre, og valget av andre låter er absolutt i toppskiktet av nyere jazzkomposisjoner, hvor versjonen av Hadens «Forst Song» er en perle i hvordan tolke andre komponister. Og hvordan han «løser» Colemans «Law Years» er fremragende gjort, hvor Colemans komposisjon glir perfekt inn i spillet til de tre, og hvor Barons fine og pådrivende spill er med på å gjøre låten til et høydepunkt.
En praktfull trioplate fra tre av de mest spennende jazzmusikerne fra den «streite» delen av den amerikanske jazzen.
Jan Granlie
Fred Hersch (piano), Drew Gress (bass), Joey Baron (drums)
