2016 starter sterkt for det tyske plateselskapet ACT. Først ut i en nesten endeløs rekke av plater, er andre utgave av prosjektet «Mare Nostrum» med den italienske trompeteren Paolo Fresu, den franske trekkspilleren Richard Galliano og den svenske pianisten Jan Lundgren – tre mestere på hvert sitt instrument i hvert sitt land.

«Mare Nostrum», betyr noe sånn som vårt hav, og er en romersk betegnelse på Middelhavet. I dette prosjektet vil de tre presentere «The Sound of Europe», og vise at samarbeid er veien til den endelige freden.

Den første utgaven, som kom i 2007, fikk overveldende kritiker over hele den jazzjournalistiske verden (som riktignok blir mindre og mindre for hver dag), og spørsmålet melder seg selvsagt, om det er noen god idé å lage en del to av en slik suksess.

Vi har sett det før, at andre delen av slike prosjekter gjerne blir de låtene man valgte vekk på førstedelen, slik at del to blir et slags oppsop av gjenglemte eller bortlagte ting.

På den annen side kan møtet mellom musikere som dette, få den enkelte musiker til å enten hente fram eldre godbiter, eller begynne å tenke nytt. Komme opp med nye ideer og tanker, noe som kan gi gode musikalske resultater.

Og de tre musikerne vi møter her, vet hva de holder på med. Det er tre av Europas (og verdens) beste utøvere på hvert sitt instrument innenfor den musikkstilen de befinner seg.

Det starter med Paolo Fresus komposisjon «Apnes», før komponistrollen vandrer fra den ene til den andre av musikerne. I tillegg legger de inn et par komposisjoner av andre, Eric Saties «Gnossienne No. 1» og Claudio Monteverdis «Si dolce á il tormento» i arrangementer av Fresu.

En av de gode tingene med å lage en del to av et slikt prosjekt, er at de tre musikerne nå kjenner hverandre bedre, og vet bedre hva slags komposisjoner de kan komme med. Dette er kanskje det mest positive, men også det mest negative med denne innspillingen. De tre har plukket komposisjoner de mener vil passe i dette spesielle trioprosjektet. Noe som har ført til at låtene blir temmelig like, og at temperaturen på plata blir litt for jevn hele veien.

Det positive er at vi får en rekke usigelig vakre låter, som Gallianos vidunderlige «Aurora», og den tradisjonelle «Kristallen den fina»

Hele veien låter det vakkert og gjennomtenkt, og kanskje kan verden bli litt fredeligere hvis man spiller denne musikken for de som regjerer på alle kontinenter. Kanskje er dette musikken som skal til for at partene i verdens konflikter vil sette seg ned og tenke seg om? Hvem vet, men det ville ikke vært noe i veien med å gjøre et forsøk.

Det er blitt en vakker plate, kanskje litt for vakker innimellom, men med tre musikere på dette nivået, så kan det nesten ikke gå helt galt.

Platen lanseres i slutten av måneden, så for den som gjerne vil ha vakker musikk som har noe å si, så er det bare å stille seg i kø.

Jan Granlie

Paolo Fresu (tp, flh), Richard Galliano (acc, band, accordina), Jan Lundgren (p)