Giancarlo Nino Locatelli er en italiensk klarinettist med alt- og bassklarinett som hovedområde, som føyer seg godt inn blant en del italiensk, fritt improviserende musikere, som ikke har fått særlig med oppmerksomhet her oppe i nord. Han har spilt med, og er inspirert av sopransaksofonisten Steve Lacy, som igjen fører inspirasjonen tilbake til Thelonious Monk. Og i hjemlandet har han vært å høre med en rekke band, som heller ikke har fått særlig oppmerksomhet her oppe i kalde nord, så som Cristiano Calcagnile Multikulti Ensemblem Enrico Fazio Ensemble, forskjellige versjoner av Pipeline, Rara Ensemble, og i samarbeid med trombonisten Sebi Tramontana og trompeteren Gabriele Mitelli.
Han fikk sine første musikktimer av sin far, som var trekkspiller, han studerte piano, men ble uteksaminert som klarinettist i 1985. Ved siden av å ha spilt med Lacy, har han internasjonalt spilt med blant andre Barre Phillips, Paul Lovens, Peter Kowald, Thomas Lehn, Elliot Sharp, Zeena Parkins, Wadada Leo Smith, Ab Baars, Ig Henneman, Tobias Delius og «alle» de moderne, italienske jazzmusikerne. Og under WE Insist!-festivalen i mai i år gjorde han en strålende konsert med pianisten Alberto Braida.
Hans prosjekt Tilietulum er inspirert av det lille limetreet med samme navn, som igjen leder til Taleggio Valley, hvor hans sbesteforelsre holt til. Han sier selv om prosjektet at Tilietulum er en reise som startet for mange år siden, hvor han lyttet til kyrne som gresset rundt om i Taleggio-dalen, både dag og natt om sommeren. Alle kyrne hadde hver sin bjelle som alle hadde hver sin lyd eller stemme. På denne utgaven av prosjektet får vi 14 frie tolkninger av lydene han hørte i dalen, og det hele er innspilt i Area Sismica den 25. november 2023.
Locatelli er en del av plateselskapet og kollektivet We Insist!, som holder til rett utenfor Milano, og som i tillegg til å utgi spennende plater med musikere fra Italia i hovedrollen, også arrangerer konserter og en årlig festival. salt peanuts* var invitert til dere foreløpig siste festival, og vi hadde noen fine dager i en av forstedene til Milano.
På denne platen spiller Locatelli altklarinett, kubjeller, vokal og «movement», og de 14 relativt korte improviserte «strekkene» er en fin inngang både til Locatellis musikk og landskapet nord for Bergamo i Nord-Italia, omtrent der noen av oss tidligere var faste gjester på Clusone Jazz Festival.
Man kan høre at Locatelli har hørt mye på Steve Lacy i spillet. Men Lucatelli trekker inn en slags «råhet» i det frie spillet som skiller seg fra Lacy, og som gjør han til en original musiker. Nå holder denne skribenten til i et område av Norge hvor det er adskillig flere sauer enn kyr, men lyden av kubjeller er velkjent fra tidligere tider. Og den måten Locatelli bruker kubjellene på, sammen med altklarinetten fascinerer. Nå kan sikkert improvisasjonene assosieres til mange andre ting enn det landlige, og jeg tror at alle som lytter til disse improvisasjonene vil ha forskjellige assosiasjoner i bakhodet etter å ha lyttet til platen.
Men uansett hvilken retning man tenker mens man lytter, kan vi være enige om at Locatelli har laget en ytterst spennende og kreativ plate med fritt improvisert musikk, hvor all musikken har fått et slags melankolsk pretg, men hvor «kyrne» er i god aktivitet hele vegen.
Jan Granlie
Giancarlo Nino Loccatelli (alto clarinet, cow bells, voice, movement)
