Trekkspilleren og vokalisten Guro von Germeten har de senere årene gitt oss gode innblikk i sine tanker og musikalske ideer, med tonefølge fra Berlinske kabareter og undergrunnsklubber. Men det er først nå, på hennes tredje innspilling, at hun tar skrittet helt ut og utgir en plate kun på norsk. Noe som må ha vært en stor utfordring, siden tekstene dermed blir viktigere.
I de senere årene har kabaretmusikken blandet sammen med rock, fått et solid fotfeste i Norge, noe som Kajsers Orkester var et godt bevis på.
Men det er ikke så mange som har kastet seg på denne musikken. Derfor blir Germeten en litt ensom svale på den norske musikkhimmelen, en posisjon hun vet å ta vare på.
Vi får 11 komposisjoner gjort av trekkspilleren, med sitt mer eller mindre faste ensemble Schwindelfrei Orchestra pluss noen gjestemusikere.
Vi får en forrykende åpning i låta «Virvelvind» og «Pass opp se ned», før hun tar det ned i den vakre balladen «Bli borte», i et ytterst fint arrangement.
«Løft meg opp», er en fin poplåt, som minner litt om låta til en tidligere norsk TV-serie, mens tittelsporet «Jeg fant en bit av deg», er en litt annerledes kjærlighetslåt, hvor lidenskapen er tydelig.
«Jeg har en drøm» er akkurat det den skal være, en drømmeaktig sekvens, mens «Jeg lengte og det snør» er nok en slags kjærlighetssang til overgangen mellom høst og vinter, med fin tekst og sang. I tillegg skjer det mye interessant i arrangementet på denne låta som er verdt å merke seg.
«Kom» er enda en fin kjærlighetssang: Kom og ta deg hit til meg // Glem de ting som vil bedrøve deg // Si meg det som du kan si // Alt det andre glenmmer vi//, hvor man glemmer de unødvendige bagatellene, men tar vare på de store tingene.
«Sti, uten sted å gå» er en rask sak, som ligger i nabolaget til Kajsers Orkester, og befinner seg melodisk i de Berlinske buler, mens teksten er mer åpen, og befinner seg inne i Øst- eller Nordmarka i Oslo, mens sangeren er langt inne i en psykose – akkurat som Kajsers…
Så går vi mot slutten med låta «Det siste stykket» og «Gud». «Det siste stykket» er en slags sjømannsvals servert i beste balkantradisjon, hvor Germetens sang er i forgrunnen, og det funker godt, og kan bli en låt vi spiller svært ofte. Her får vi fint klarinettspill ab Barratt-Due, i en fin låt, før «Gud» runder av, nesten som en jazzvals.
I det hele er dette blitt en fin samling låter fra Germeten. Hun er en fin komponist og vokalist, selv om jeg kanskje kunne ønsket meg mer fremtredende trekkspill innimellom. Hun omgir seg med dyktige musikere, både hennes faste band og gjestemusikerne, hvor Even Helte Hermansens gitarspill utmerker seg positivt.
Jan Granlie
Guro von Germeten (v. acc), Line Grenheim (vio, bra), Sebastian Haugen-Markussen (b), Even Helte Hermansen (g), Christian Svensson (dr, perc, mar), Erlend Barratt-Due (cl), Åge Reite (tp, flh), Jørund Fluge Samuelsen (harpeleik, munnsp, org, v), Kristian Wentzel (org)
