Etter at den norske saksofonisten Håkon Kornstad oppdaget opera for en del år siden på Metropolitan i New York, har han på fremragende måte skapt sin egen kombinasjon av sine to favorittgrener innenfor musikken, noe som har gitt publikum en rekke strålende, og ikke minst, overraskende konsertopplevelser og flere spennende plateinnspillinger. Trioen startet samarbeidet i 2016, og dette er deres andre utgivelse etter «Im Treibhaus» som kom i 2018 (anmeldelse kan du lese HER).
I denne utgaven av trioen samarbeider han med accordeonisten Frode Haltli og bassisten Mats Eilertsen, mens Kornstad selv tar seg av det vokale og saksofonspillet. Vi får åtte komposisjoner, eller utdrag av komposisjoner, i hovedsak fra opera- eller operetteverdenen. På coveret av platen ser vi et nærmest historisk bilde fra legendariske Dovrehallen i Oslo, som en gang i tiden var et viktig kultursted i Norges hovedstad, og med denne bakgrunnen er det bare å skru opp volumet og la Kornstad med venner ta oss med inn i denne musikkformen vi vet så altfor lite om, og som vi hører altfor sjelden.
Og de starter med den italienske komponisten E. P. Tostis «Aprile», og vi hører umiddelbart at Kornstad har vokst stort som tolker av operakunsten, samtidig som han stadig er en glimrende saksofonist. Og sammen med Haltlis eminente accordeonspill og Eilertsens bass legger de lista svært høyt allerede i første låt.
Denne går direkte over i M. P. Costas «Scetale», som følger som en naturlig fortsettelse av den første komposisjonen. Og her synes jeg Haltlis bakgrunn innenfor den klassiske musikken og samtidsmusikken kommer godt til sin rett. Samtidig er det noe lekent over det han gjør som er med på å gjøre denne musikken lett tilgjengelig for uvante opera-ører, og som får oss til å lytte intenst.
Deretter får vi en smektende saksofonsolo i H. Geehls «For You Alone» som ble skrevet i 1909. Dette er noe som nesten blir en revylåt, noe accordeonspillet gjør enda tydeligere, og den skiller seg fint ut fra det rene opera- og operettestoffet. Men når Kornstad kommer inn med sin flotte tenorvokal, er vi tilbake der de andre komposisjonene befinner seg. Og det er deilig befriende å høre Haltlis og Eilertsens spill på denne. De er med på å «ufarliggjøre» operasjangeren på mange måter.
Så får vi den fine «Kahl Peckt Der Baum» av Anton Webern, som han skrev i 1908. Og mens de fremfører denne perlen av en tysk låt, tenker jeg at denne trioen bør gjøre noe med Berthold Brecht og Hans Eislers musikk en gang.
Pauline Halls «Fangens aftensang» fra 1945 er neste, en komposisjon med klare og direkte referanser til andre verdenskrig. Dette er en sørgmodig ballade, hvor vi får platas første bass-solo, «myndig» utført av Eilertsen under Kornstads saksofon og Haltlis strålende accordeon. En nydelig låt jeg ikke kjente fra før, og som flere burde stifte bekjentskap med.
«O Lola!» ble skrevet av den italienske komponisten Pierto Mascagni i 1904. Han blir regnet som en av landets viktigste operakomponister, og de fleste kjenner han kanskje best som komponisten av «Cavalleria rusticana», som «O Lola!» er hentet fra. Her er det mye dramatikk i historien, noe Haltli trekker fram i sitt spill over Eilertsens nesten lekne bass-spill og under Kornstads saksofon og vokal.
Deretter følger Gustav Mahlers «Kindertotenlied», som Mahler startet komponeringen av i 1901 og ikke ble ferdig med før i 1904, etter at problemer med helsen hadde fått han til å tenke på sin egen dødelighet. Dette er en av fem deler som inngår i Mahlers «Kindertotenlied», og denne versjonen gjøres instrumentalt, hvor Kornstad får vist hvilken dyktig og lyrisk saksofonist han er. Og med god hjelp av de to andre triomedlemmene, blir dette en nydelig tolkning.
Så avslutter de like godt med Richard Strass sin «Traum durch die Dämmerung» skrevet i 1895. For den som er mest vant til å høre Strauss med hodet overfylt av tømmermenn første nyttårsdag, vil nok denne vakre komposisjonen være til stor glede. For den versjonen de tre serverer på sølvfat må være en av de fineste versjonene som er servert på svært lenge. Kornstads sang er kontrollert og sikkert, og med Haltli og Eilertsen i bakgrunnen blir dette nydelig.
Håkon Kornstad, Frode Haltli og Mats Eilertsen har nok en gang overbevist meg om at opera og operette kan være stor kunst som også en med hodet innpakket i freejazz og frittgående improvisasjoner også kan like svært godt. Og i de versjonene vi får servert her, er det bare å takke og bukke. Og sammenlignet med deres forrige plate, synes jeg det er sikrere og mer vågale musikere vi møter denne gang. Og hvorfor denne kombinasjonen mellom opera, operette, samtidsmusikk, folkemusikk og jazz ikke skulle bli en verdenssensasjon, kan jeg nesten ikke fatte! Og det som fremføres på denne platen er så bra at å kalle den for «For You Alone» må være en stor underdrivelse. For dette er musikk alle kan og bør lytte til. For du skal ikke se bort fra at vi alle blir litt bedre mennesker etter en omgang eller to med denne platen.
Kornstad Trio til folket – i alle land!
Jan Granlie
Håkon Kornstad (v, ts, mouthpiece), Frode Haltli (acc), Mats Eilertsen (b)
