Helga Myhr er hardingfelespiller og sanger, og arbeider innenfor den norske folkemusikken og samtids- og eksperimentelle musikken. Hennes første soloalbum, Natten veller seg ut, ble gitt ut på plateselskapet Motvind Records i oktober 2019, en plate som ble nominert til Spellemannprisen. Myhr komponerte sitt første bestillingsverk, Andsyning, til Osafestivalen på Voss 2020, og det er resultatet av dette bestillingsverket vi nå får på hvit vinyl, og med et ytterst originalt og veltilpasset cover designet av kunstneren Solveig Lønseth.
Og det er Myhrs slåttespel (dvs. tradisjonelle norske folkefeletoner og tonespill) vi her får møte i hennes helt særegne og personlige versjoner. Slåttespel er en levende musikalsk tradisjon som inneholder mange utskiftbare «lag» av ting som bueslag, melodi, rytme, ornamentikk og tonalitet, som alle folkemusikktolkere i løpet av generasjoner har brukt som utgangspunkt, rekombinert og variert. Myhr forteller følgende om prosjektet: «Med slåttespel fra Hallingdal som utgangspunkt for den nye musikken som skulle skrives, var det de samme lagene jeg hentet fra. For det trente øret vil kjente deler av melodier eller lag sikkert stikke seg ut, men de fleste vil skli under radaren».
«Tre av slåttene inneholder dikt – som jeg anser meg som veldig heldig som har fått bruke – av Margit Lappegard (1918-2011) fra Leveld i Ål i Hallingdal. Lappegard var en populær dikter hvis diktsamling Noko vil alltid lysa fikk kritikerros da den ble utgitt i 1988».
Og det er en relativt meditativ og nyskapende versjon av den norske slåttetradisjonen vi får et innblikk i. Sammen med vokalisten Malin Alander, trommeslageren og fløytisten Michaela Antalová, fiolinisten med mer Rasmus Kjorstad og bassisten Adrian Fiskum Myhr, har komponisten og hardingfelespilleren Helga Myhr gitt oss sin egen versjon av slåttetradisjonen som både tar oss langt bakover i tid og et stort steg framover.
Alanders vokal er personlig og «moderne» innenfor tradisjonen, og Myhrs hardingfelespill er improviserende, samtidig som hun, på en utmerket måte, trekker inn tradisjonene. Og med det utmerkede felespillet til Kjorstad, særlig i de to låtene som gjøres duo for fele og vokal, skapes det noe nytt og spennende. Ikke på den måten at dette ikke er musikk med alle beina godt plantet i den norske folkemusikktradisjonen, men hvor musikerne og komponisten tar musikken inn i nye landskap og sammenhenger som passer bedre i dagens situasjon enn mye av den mer «antikverte» man kan høre fra tid til annen.
Og det å fornye folkemusikken på folkemusikkens premisser, ved å benytte tradisjonelle instrumenter og teknikker, er med på å gjøre denne musikken «spiselig» for et publikum som ikke tidligere har lyttet spesielt mye til slik musikk. Og den kan være med på å utbre interessen for den norske folkemusikken og slåttespillet, på en helt annen måte enn om man hadde gjort den «rocka» eller ved bruk av «moderne», elektriske instrumenter, noe musikere har holdt på med siden Sigbjørn Bernhoft Osa og Saft spilte «Fanitullen» på Ragnarock i Holmenkollen på 70-tallet. Og det å ta folkemusikken til nye områder og fornye den, er jo noe man har gjort siden «tidenes morgen», og her har Helga Myhr og hennes medmusikanter tatt noen «sjumilssteg» for å ta tradisjonen tettere opp med den moderne jazzen og samtidsmusikken.
Dette er blitt en utmerket innspilling, og et prosjekt som ikke bør slutte med denne innspillingen. Og dette modige prosjektet bør man få muligheten til å høre på konsert over hele landet etter denne innspillingen.
Jan Granlie
Helga Myhr (comp, prod, hardanger fiddle), Malin Alander (v), Michaela Antalová (dr, willow fl), Rasmus Kjorstad (vio, octove vio, langeleik, mouth harp), Adrian FIskum Myhr (b)
