For et par år siden kom duoen med saksofonisten Houston Person og bassisten Ron Carter ut med sin første duoplate, «Chemistry» (anmeldelsen på salt-peanuts.eu kan du lese HER). Men disse to aldrende herrene innenfor den amerikanske jazzen syntes tydeligvis at dette var såpass hyggelig, at de ville fortsette samarbeidet. Og nå er oppfølgeren ute.
Skal man dømme etter CVene til de to, som innbefatter musikalsk samarbeid med nesten det som kan krype og gå av legendariske navn innenfor den amerikanske jazzen, så skulle de kanskje ha «hvilt på laurbærene» og tatt det med ro som musikalske pensjonister. Men nei da. De fortsetter, og om vi skrøt av deres forrige samarbeid, så blir ikke rosen noe mindre denne gangen.
«Remember Love» er blitt en perle av en duoplate med standardlåter som «Love Is Here To Stay», «My One And Only Love», «Day Dream», «Gentle Rain», «The Way You Look Tonight», «You Are My Sunshine», «Easy To Remember» og «Without A Song», pluss Persons «Why Not» og Carters «Blues for D.P.», hvor det meste handler om kjærlighetslåter som passer perfekt på en «date» med partneren over en god middag, hvor det ikke er behov for kniv og gaffel, og all støyen det medfører, god vin, til denne musikken tror jeg vi velger en god, gammel bordeaux og levende lys.
For dette er uendelig, vakker jazz, fremført av to musikere som vet akkurat hvilke knapper de skal trykke på for å få den rette stemningen. Mesteparten er blues, gjort uten dikkedarier eller fakter som skal fremheve noen av dem på noen måte. Dette er rett og slett musikk de to elsker å spille, og de gjør det på en strålende måte
Person har en litt lys tone i tenorsaksofonen, som på noen spor nesten kan høres ut som en altsaksofon, noe som medfører at man nesten får en fornemmelse av Johnny Hodges i bakhodet. Det gjelder også måten han spiller disse bluesene på, og Hodges duoplate «Back to Back» med Duke Ellington blir en naturlig sammenligning.
Og Ron Carters vanvittig stødige bassganger er med på å fullende denne strålende innspillingen gjort i Van Gelder Studios den 27. mars i år. Hans solier er også av ypperste kvalitet, og hele veien er dette tilbakelent, deilig og vakkert gjort. Og hele veien er lyden strålende og deilig.
Det er nesten så man rett og slett må ha seg et ørlite glass rødt, og spille gjennom platen enda en gang.
Mesterlig, fra to av jazzens legender!
Jan Granlie
Houston Person (ts), Ron Carter (b)
[amazon_link asins=’B07F5M5PKH’ template=’salt-peanuts-amazon-link-NO’ store=’salt-peanuts-21′ marketplace=’UK’ link_id=’97df0551-b914-11e8-9f34-c92581759d21′]
