De som følger oss på salt-peanuts.eu, bør vite at den tyske saksofonisten Ingrid Laubrock er en av våre favoritter. Opp gjennom årene, fra hun bodde noen år i London, og til nå, hvor hun huserer i Brooklyn, New York, har hun utviklet seg til å bli en strålende saksofonist. Hun har sine egne prosjekter gående, men hun samarbeider også med pianisten Kris Davis, gitaristen Mary Halvorson og trommeslageren Tom Rainey på deres prosjekter, pluss at hun også samarbeider med bl.a. Anthony Braxton.
Vanligvis utgir hun platene sine på Intakt Records, men denne gangen går hun litt nye veier. «ubatuba» er utgitt på Firehouse12 Records, og med et band som ikke alle er av hennes vanlige samarbeidspartnere.
Vi møter henne på tenor- og altsaksofon. I tillegg møter vi Tim Berne på altsaksofon, Ben Gerstein på trombone, Dan Peck på tuba og Tom Rainey på trommer, i seks komposisjoner av Laubrock.
Alle låtene er tunge, hvor mye hviler på tubaens og trombonens innsats, med saksofonene som melodiførere og improvisatører på toppen.
Laubrock sier i coverteksten at hun alltid har brukt piano i komposisjonsprosessen. Men denne gangen valgte hun å bruke enten saksofonen, eller bare penn og papir. Ingen dum idé, spør du meg. For resultatet er blitt strålende.
Det starter med «Any Breathing Organism», hvor hun selv ligger over trombone og tuba i en slags messelignende låt, som fasinerer.
Deretter går det over i «Homo Diluvii» (som oversatt betyr noe sånn som mann, et vitnespyrd om syndfloden), hvor de to blåserne får god plass til å konversere, noe de gjør på en fremragende måte. Her føler jeg at vi kan høre mye av det Laubrock har lært fra sin tid med Braxton. Og med Berne som sparringspartner, blir det strålende kunst.
Hiccups» fortsetter, og vi får møte alle musikerne i fri flyt. Det kommuniseres heftig hele veien, men det er utvilsomt Laubrock som fører samtalen og hva som skal debatteres. En lang låt, som aldri blir kjedelig.
«Hall of Mirrors» åpner med tuba. I Peck har vi fått enda en strålende tubaist, som jeg ikke kjenner til fra før, og sammen med Laubrock fabulerer de seg framover. Og i bakgrunnen ligger Rainey med fine innspill.
«Any Many» er en mer kollektiv låt, hvor de kjører på fra start, men som varierer i intensitet og stemning hele veien gjennom de drøyt seks minuttene den varer. Det kan høres ut som denne er kollektivt improvisert, men siden Laubrock er oppført som komponist, så får vi stole på at ting var nedskrevet på forhånd.
Så runder de det hele av med den lange «Hypnic Jerk», og den kollektive improvisasjonen fortsetter. Her swinger det upåklagelig fra altsaksofon og tuba i starten, og jeg tenker på Braxtons duoinnspilling med trombonisten George Lewis på platen «Elements Of Surprice» på Moers Music fra 1976. Låta varierer i intensitet hele veien, og improvisasjonene er strålende, ikke minst fra Laubrosk og Berne.
I det hele tatt føler jeg at dette er Ingrid Laubrocks takk og hyllest til sjefen over alle sjefer, Anthony Braxton. Hele platen er gjennomsyret av inspirasjon fra den kreative altsaksofonisten. Og alle musikerne er helt på linje med Laubrock i denne måten å gjøre musikk på. Alle musikerne er fagfolk av beste merke, og det hele er blitt en strålende innspilling.
Jan Granlie
Ingrid Laubrock (as, ts), Tim Berne (as), Ben Gerstein (tb), Dan Peck (tu), Tom Rainey (dr)
