Denne innspillingen er den tyske, men Brooklynbosatte saksofonisten Ingrid Laubrocks tredje duoutgivelse på Intakt Records. Tidligere har hun gjort duosamarbeid med pianisten Kris Davis og platen «Blood Moon» (som er anmeldt HER), pluss et samarbeid med den japanske pianisten Aki Takase på innspillingen «Kasumi», som er anmeldt HER.
Andy Milne er en canadisk pianist som Andy Milne som gjør ko0nserter og spiller inn plater både som soloartist og som leder av ensemblet Dapp Theory. Han ble født i Hamilton, Ontario, og er oppvokst i Kincardine og Toronto. Han er en av ti søsken, og han studerte musikk ved York University, hvor han var student av Oscar Peterson. I 1990 ble Milne uteksaminert og mottok et stipend fra Canada Council for å studere ved Banff Center for the Fine Arts. Her møtte han saksofonisten Steve Coleman og ble senere med i Colemans band, Five Elements. I 1998 dannet han bandet Cosmic Dapp Theory. Han har turnert og spilt inn plater med Ravi Coltrane, Grégoire Maret, Sean Rickman og Ralph Alessi, og hans album fra 2018 «The Seasons of Being» vant en Juno Award for «Jazz Album of the Year – Grou» underprisutdelingen i 2019.
Hvis man har studert de to foregående duoplatene til Laubrock, vil man raskt oppdage en helt annen samarbeidspartner denne gang. Og selv om all musikken er laget av Laubrock, har hun tydeligvis studert Milnes spill og komponering nøye før de gikk i Oktaven Studio den 24. juni 2021. For jeg synes det er en relativt ny utgave av Laubrock vi møter her.
Hun har nettopp besøkt Oslo sammen med Myra Melfords utmerkede band (anmeldt av vår kollega John Hauknes, en anmeldelse du kan lese HER), og det er ingen tvil om at Laubrock har utviklet sitt saksofonspill siden hun for mange år siden oppholdt seg i London og var opptatt av den latin-amerikanske jazzen. For her får vi 10 utsøkte duetter, hvor begge tar like mye plass, og hvor samspillet er strålende. Laubrock traakterer sopran- og tenorsaksofon, og særlig liker jeg hennes sopransaksofonspill. Tonen hennes i tenorsaksofonen er blitt mørkere og fyldigere med årene, men fremdeles savner jeg kanskje litt mer personlighet i tonen. Men hennes spill på denne platen er fremragende. Hun er en ytterst kreativ saksofonist, som briljerer rundt de melodiene hun har laget på en strålende måte.
Og Milne er en pianist som både er teknisk vel skolert og som er en ytterst god lytter. Og selv om han har gått i skole hos Oscar Peterson, har han tilegnet seg sitt eget «språk», som er virtuelt, kreativt og spennende. Og sammen blir dette en herlig sammensetning. De to har virkelig funnet hverandre i studio, og hele veien gjennom er dette strålende improvisasjon hvor vi møter to musikere som er på samme sted i det musikalske, og som utfyller hverandre på fremragende måte.
Nå skal jeg ikke sammenligne de tre duoplatene med hverandre, til det er de tre pianistene relativt forskjellige, men jeg vil påstå at Laubrocks spill på denne innspillingen har fått akkurat den mengde luft under vingene hun trenger for å blomstre skikkelig. Og sammen med Milne har hun laget en utsøkt plate.
Jan Granlie
Ingrid Laubrock (ss, ts), Andy Milne (p)
