«Innocent When You Dream» er en låt hentet fra Tom Waits album «Franks Wild Years» fra 1987. «Dirt In The Ground» er også en låt gjort av Tom Waits, som var med på albumet «Bone Machine» som ble utgitt i 1992. Så da forstår du hvor dette bærer av sted. Et band som gjør covere av Tom Waits og fru Kathleen Brennan.
Å gjøre Tom Waits musikk om til jazz, uten vokalelementer, er ingen enkel øvelse. Opp gjennom årene er det vel bare en og annen vokalist som har tatt sjansen på å gjøre «mester» Toms musikk, og da de «enklere» og mer sangbare låtene. Men at et instrumntalband kaster seg over noen av komposisjonene, må være nytt.
Bandet, som blir ledet av trompeteren og shakuhachi-spilleren Aaron Shragge, holder hus i Canada, og med seg har han tenorsaksofonisten Johathan Lindhorst, gitaristen Ryan Butler, trommeslageren Nico Dann og bassisten Dan Fortin, pluss Joe Grass på pedal steel gitar på en låt.
Det finnes noen artister jeg mener man rett og slett skal la være å gjøre låter av. Joni Mitchell er en, og, med noen få hederlige unntak gjelder det også Tom Waits. Men Innocent When You Dream gjør Tom Waits på sin egen måte. Spesielt når de gjør «Dirt In The Ground» med shakuhachi som viktigste instrument, så beveger man seg så langt det er mulig vekk fra originalen, men om det blir mer spennende eller interessant av det, vet jeg ikke.
Det hele åpner med «Chicago» og «All The World Is Green», to låter fra Waits som ikke er av de mest kjente, før «Dirt In The Ground» følger. Alle disse låtene er gjort personlig og er ikke i nærheten av å inneha den intensiteten som kjennetegner Tom Waits sine låter.
«Down In The Hole», «Ol ‘55» og «The Briar And The Rose», blir rett og slett altfor slappe, med en altfor anonym fløyte- og tenorsaksofontone, mens «Hang On St. Christopher» har noe av Waits ideer i seg, uten å nå opp. Her er saksofonen adskillig råere, og passer bedre inn i låta.
Men vi var mest spent på hvordan dette bandet ville løse oppgaven med å tilføre noe spennende og nytt til stjernelåta «In The Neighborhood». Den fremføres for så vidt helt ok, men altfor snilt, og avslører at det kanskje ikke hele tiden var de rene komposisjonene til Tom Waits som var og er hans styrke. Det er nok mer kombinasjonen av verdens tøffeste stemme og relativt enkle komposisjoner som gjør han så spesiell og interessant.
Kanskje har det vært Innocent When You Dreams idé med denne plata? Å gjøre et forsøk på å «avsløre» Tom Waits? Jeg vet ikke, men om det har vært hensikten, har de ikke lykkes spesielt godt. Men med de rette musikerne som har en litt annen og tettere innstilling til dette stoffet, så ville nok dette blitt spennende, annerledes og bedre. For Innocent When You Dreams versjoner av «mester» Waits komposisjoner holder rett og slett ikke! I alle fall ikke hele tiden.
Jan Granlie
Aaron Shragge (slide-tp, shakuhachi), Johathan Lindhorst (ts), Ryan Butler (g), Nico Dann (dr), Dan Fortin (b), Joe Grass (pedal steel gitar)
