Dette er faktisk bare andre gang at den sveitsiske pianisten Iréne Schweizer og den nederlandske trommeslageren Han Bennink møtes i studio for en duoinnspilling. Første gang var såpass langt tilbake som i 1995, da også på Intakt.
Men nå er de heldigvis tilbake i full mundur.
Schweizer har i lang tid vært en av Europas ledende fritt improviserende pianister, med en haug med plateinnspillinger bak seg. Han Bennink kjenner de fleste av våre lesere fra en rekke prosjekter, sammen med andre nederlandske musikere i musikerkollektivet Instant Composers Pool (ICP), og med flere andre mer eller mindre planlagte prosjekter.
I april i år møttes de to igjen, denne gangen i Hard Studio Winterthur i Sveits, for å se hva de kunne få til.
Og fikk det til, gjorde de. For dette er blitt en perle av en duoplate, med to musikere som er så dedikerte til denne musikken, at det er en fryd å høre på.
Det starter med den kollektive «Welcome Back», som nesten kan høres ut som om Erroll Garner var tilbake i 2015-tapning.
Derfra går man over i Benninks to komposisjoner «Kit 4» og «Trap 5», som er to perkussive stykker musikk, hvor Schweizer følger Bennink til døra med strålende spill. Schweizers «Free For All» tar det hele ned, før vi får Friedman og Whitsons «Meet Me Tonight in Dreamland», en ballade som blir svært vakkert og respektfullt tolket av de to.
Schweizers «Verflixt» er en friere sak, hvor de to kommuniserer villt bra og tett, før vi får hennes «Rag». En rag som er liutt utenfor skjemaet, men som den norske ragtime-spesialisten burde sjekke ut.
Det kommer flere låter laget av de to, før platas desiderte perle kommer, Johnny Dyanis nydelige «Ntylio, Ntyilo» fra Dyanis samarbeid med Dudu Pukwana. Dette er en av de vakreste jazzballader som er laget, og den blir fint behandlet av Schwizer og Bennink på denne innspillingen.
Vi får noen flere låter gjort av de to, på fortreffelig måte, før det hele rundes av med Harry Barries’ «I Surrender, Dear» og Thelonious Monks «Eronel».
Innspillingen er en god blanding av gammelt og nytt, og mye kan høres ut som om det er en av de gamle pianohelter som er gjenoppstått og har gått i kompaniskap med det mest vitale trommeslagere i NATO.
Dette er blitt en aldeles nydelig innspilling fra to av Europas aller beste jazzmusikere, og hvis disse to dukker opp på en eller annen agents turnélister, så er det bare å booke, for bedre duospill enn de man ikke i 2015!
Jan Granlie
Irene Schweizer (p), Han Bennink (dr)
