Jakob Davidsen er anerkjent som musiker og komponist I Danmark. Han kom opprinnelig fra det unge jazzmiljøet på 90-tallet, men definerte seg tidlig som komponist og tok komposisjonstimer med bl.a. Bo Holten og Niels Marthinsen. Og som man kan lese om han på internett, og han har lang lang fartstid som kirkeorganist. Hvis du sjekker ut om han på internett, kan du lese at «hvis du lytter til utgivelsene hans opp gjennom årene, vil du merke hvordan musikken beveger seg fra den nordiske, jazz- og fusionstilen til en stadig mer kammermusikalsk stil, og samtidig hvordan uttrykket hans modnes og konsentreres. Davidsens musikk er utmerket håndverk, alltid presis i kommunikasjonen, aldri ekstrem i uttrykket, men likevel til tider utfordrende og med et skjevt, søkende syn på livet. Han er verken avantgarde eller tradisjonalist, men balanserer på egne stramme linjer av streng formsans, melodisk stemning og følsomhet».
Vi har tidligere anmeldt flere av hans plater, blant annet Nils Davidsen Kammerat orkester og andre dyr (ILK, 2015) (anmeldt HER), The World is Babel and Ivory (Dacapo, 2020), hvor han samarbeider med vokalisten Signe Asmussen, sitt Kammeratorkester og FIGURA Ensemble (anmeldt HER), og Silence Trio 3 med trommeslageren Thomas Strønen og bassisten Jesper Egelund (anmeldt HER). Med Silence-trioen har han gjort flere innspillinger, og prosjektets «anrerunde, Silence 2, var i samarbeid med vokalduoen Sissel Vera Pettersen og Randi Pontoppidan (anmeldt HER).
Nå møter vi den gode pianisten i en større sammenheng, hvor han har satt sin særegne musikk til den danske poeten Ole Sarvigs tekster, en poet som i 2021 ville fylt 100 år, fra diktsamlingene Grøne Digte (1943), Jeghuset (1944) og Menneske (1948). Men det er ingenting i musikken som er gammelmodig eller antikvarisk. Vi får først sju enkeltstående komposisjoner, før det hele ender opp med fem motetter, og hele veien er dette musikk jeg gjerne forbinner med Phillip Glass og andre som liker repeterende sekvenser som blir brutt opp av mer dramatiske sekvenser.
Han Kammerat Orkester & kor består av vokalistene Katinka Fogh Vindelev (sopran), Signe Asmussen (messosopran), Anne Caroline Olesen (alt), Bo Kristian Jensen (tenor) og Teit Kanstrup (bass) og musikerne Peter Fuglesang (klarinett), Cæcilie Balling (fiolin), Tobias Van der Pals (cello), Jesper Egelund (bass) og Frans Kordelin Hansen (perkusjon), mens Jakob Davidsen spiller piano og leder det hele.
Og de starter med delen de har kalt «Uden alder», som starter med «Regn (En ko)», i beste Phillip Glass-tradisjon, før musikken brer seg mer utover og det blir mer fin kommunikasjon og nydelig vokal fra vokalistene i Kammerat-orkesteret, fint kombinert med musikerne. Musikken er en slags moderne kirkemusikk, og det er ingen tvil om at Davidsen har beveget seg et godt stykke vekk fra jazzen og fusjonsmusikken. Men i disse stille og rolige dagene rundt jul, er det deilig å sette seg i godstolen og se snøen lave ned utenfor i godt selskap med litt for mange kuldegrader til at man fristes til å bevege seg altfor mye utendørs, og nyte denne nydelige musikken. For av og til trenger ikke musikken være overstrødd med synkoper og fri improvisasjon. I de tidene vi lever i nå, og i den «søte» juletid, er det rett og slett et privilegium å sitte inne i et varmt rom og nyte Jakob Davidsens vakre musikk.
De sju første delene i «Uden alder» har en felles idé og tanke, og selv om de fine tekstene til Sarvig tar i forskjellige retninger, føler jeg musikken har en helhet som gjør musikken spennende og interessant. De fem motettene, blir allle fremført vokalt av vokalensemblet Figura, og høytidsstemningen blir enda sterkere enn når det var musikere involvert, og beviser at Davidsen er en utmerket korkomponist. Han lager utmerket kirkemusikk, som jeg gjerne skulle ha hørt i julen i år.
Alle opptakene er gjort i Brorson kirke på Nørrebro i København og i den moderne Trekroner kirke i Roskilde i begynnelsen av desember 2021. Og det er verdt å nevne lydansvarlig for innspillingen, John Fomsgaard, som har laget usedvanlig god lyd fra de to kirkerommene.
Dette verket, eller disse verkene er en utsøkt hyllest til poeten Ole Sarvig. Jakob Davidsen har laget utsøkte melodier til tekstene, og alt blir en nydelig helhet som gjør godt i både juletiden og i den vanskelige tiden vi lever i i Europa akkurat nå. Ikke mye jazz, men ytterst sterk musikk!
Jan Granlie
Jakob Davidsen (p), Katinka Fogh Vindelev (v), Signe Asmussen (v), Anne Caroline Olesen (v), Bo Kristian Jensen (v), Teit Kanstrup (v), Peter Fuglesang (cl), Cæcilie Balling (vio), Tobias Van der Pals (c), Jesper Egelund (b), Frans Kordelin Hansen (perc)
