I 2015, var den svenske saksofonisten Mats Gustafsson «Artist in Residence» under Moldejazz. Her hadde han relativt frie tøyler til å sette sammen sine drømmekonstellasjoner, noe han også utnyttet til det beste, både for ham selv og for publikum.
Uheldigvis hadde jeg ikke anledning til å reise til Molde dette året, så derfor er det desto mer spennende å få hans konsert med sitt egent band, The Thing (med Ingebrigt Håker Flaten – bass og Paal Nilssen-Love) og den amerikanske gitaristen James Blood Ulmer på plate med opptak fra deres konsert i Molde den 15. juli.
James Blood Ulmer hørte jeg på solokonsert på Jazzhouse i København, den 5. februar samme året, en konsert som gjorde sterkt inntrykk. Les anmeldelsen her. Så det var med spenning jeg puttet hans samarbeid med The Thing i spilleren.
James Blood Ulmer kjenner man fra en rekke spennende og råtøffe innspillinger og konserter fra en del år tilbake. Og hans bluestilnærming, spilt på Ornette Coleman-vis, gjør han til en av de mest spennende gitaristene de siste 30 årene. Han har vært i Molde tidligere, blant annet sammen med Ronald Shannon Jackson og Jamaladeen Tacuma, og den som har hørt hans plate «Are You Glad To Be In America?» har garantert fått varige spor.
På «Baby Talk» får vi fire låter «skrevet» av Ulmer, og det er han som fører an gjennom hele platen. Det virker som om de to nordmennene og svensken har stor respekt for Ulmer i starten, men etter hvert som Gustafsson og de andre blir varme i trøya, virker det nesten som om denne kvartetten alltid har eksistert. Kanskje kan vi ane en litt for skarp lyd i tenorsaksofonen til Gustafsson innimellom, men ellers er dette The Thing i godt, gammelt slag, med «gitarguden» som fjerde hjul på vogna.
Paal Nilssen-Love og Ingebrigt Håker Flaten er som et tohodet troll i bakgrunnen, og sparker de to «frontmennene» framover som sloss de for livet.
Det som er så spennende med å høre en musiker som Mats Gustafsson i de mange prosjektene han er med på, er hans evne til å trekke inn den nyere saksofonhistorien inn i det ultramoderne og råe spillet han leverer. Hadde man koblet han til kraftnettet, så kunne han drevet strømleveransene til en hel by alene. Og når man har med James Blood Ulmer med sitt særegne Ornette Coleman-aktige bluesspill, så kan det ikke bli noe annet enn en suksess. Hør bare på fjerdesporet, «Proof», og Ulmers bluesåpning. Det er ingen på denne kloden som spiller sånn bluesgitar!
«Baby Talk», som også er tredjelåta på albumet, er blitt en helstøpt liveinnspilling, hvor de fire musikerne nesten tar pusten fra, ikke bare seg selv, men også tilskuerne. De fire låtene er ytterst energiske, alle fire leverer så til de grader varene, og det er svært mange år siden jeg har hørt James Blood Ulmer i et mer spennende prosjekt enn dette. Det eneste man kanskje kan sette fingeren på, er at platen kun varer i 33:30. Vi hadde tålt minst det dobbelte!
Jan Granlie
James Blood Ulmer (g), Mats Gustafsson (ts, bs), Ingebrigt Håker Flaten (b), Paal Nilssen-Love (dr)
