
I 2015, var den svenske saksofonisten Mats Gustafsson «Artist in Residence» under Moldejazz. Her hadde han relativt frie tÞyler til Ä sette sammen sine drÞmmekonstellasjoner, noe han ogsÄ utnyttet til det beste, bÄde for ham selv og for publikum.
Uheldigvis hadde jeg ikke anledning til Ă„ reise til Molde dette Ă„ret, sĂ„ derfor er det desto mer spennende Ă„ fĂ„ hans konsert med sitt egent band, The Thing (med Ingebrigt HĂ„ker Flaten â bass og Paal Nilssen-Love) og den amerikanske gitaristen James Blood Ulmer pĂ„ plate med opptak fra deres konsert i Molde den 15. juli.
James Blood Ulmer hÞrte jeg pÄ solokonsert pÄ Jazzhouse i KÞbenhavn, den 5. februar samme Äret, en konsert som gjorde sterkt inntrykk. Les anmeldelsen her. SÄ det var med spenning jeg puttet hans samarbeid med The Thing i spilleren.
James Blood Ulmer kjenner man fra en rekke spennende og rÄtÞffe innspillinger og konserter fra en del Är tilbake. Og hans bluestilnÊrming, spilt pÄ Ornette Coleman-vis, gjÞr han til en av de mest spennende gitaristene de siste 30 Ärene. Han har vÊrt i Molde tidligere, blant annet sammen med Ronald Shannon Jackson og Jamaladeen Tacuma, og den som har hÞrt hans plate «Are You Glad To Be In America?» har garantert fÄtt varige spor.
PÄ «Baby Talk» fÄr vi fire lÄter «skrevet» av Ulmer, og det er han som fÞrer an gjennom hele platen. Det virker som om de to nordmennene og svensken har stor respekt for Ulmer i starten, men etter hvert som Gustafsson og de andre blir varme i trÞya, virker det nesten som om denne kvartetten alltid har eksistert. Kanskje kan vi ane en litt for skarp lyd i tenorsaksofonen til Gustafsson innimellom, men ellers er dette The Thing i godt, gammelt slag, med «gitarguden» som fjerde hjul pÄ vogna.
Paal Nilssen-Love og Ingebrigt HÄker Flaten er som et tohodet troll i bakgrunnen, og sparker de to «frontmennene» framover som sloss de for livet.
Det som er sÄ spennende med Ä hÞre en musiker som Mats Gustafsson i de mange prosjektene han er med pÄ, er hans evne til Ä trekke inn den nyere saksofonhistorien inn i det ultramoderne og rÄe spillet han leverer. Hadde man koblet han til kraftnettet, sÄ kunne han drevet strÞmleveransene til en hel by alene. Og nÄr man har med James Blood Ulmer med sitt sÊregne Ornette Coleman-aktige bluesspill, sÄ kan det ikke bli noe annet enn en suksess. HÞr bare pÄ fjerdesporet, «Proof», og Ulmers bluesÄpning. Det er ingen pÄ denne kloden som spiller sÄnn bluesgitar!
«Baby Talk», som ogsÄ er tredjelÄta pÄ albumet, er blitt en helstÞpt liveinnspilling, hvor de fire musikerne nesten tar pusten fra, ikke bare seg selv, men ogsÄ tilskuerne. De fire lÄtene er ytterst energiske, alle fire leverer sÄ til de grader varene, og det er svÊrt mange Är siden jeg har hÞrt James Blood Ulmer i et mer spennende prosjekt enn dette. Det eneste man kanskje kan sette fingeren pÄ, er at platen kun varer i 33:30. Vi hadde tÄlt minst det dobbelte!
Jan Granlie
James Blood Ulmer (g), Mats Gustafsson (ts, bs), Ingebrigt HĂ„ker Flaten (b), Paal Nilssen-Love (dr)