Saksofonisten og trompeteren Joe McPhee er en flittig gjest på små, nordiske klubber hvor man sysler med fritt improvisert musikk. Senest hørte vi han i en strålende soloavdeling under «Blow Out»-festivalen i Oslo. På «Ticonderoga» har pianisten Jamie Saft fått han med, sammen med bassisten Joe Morris og trommeslageren Charles Downs, og vi får fire frittgående strekk, hvor McPhees tenor- og sopransaksofon hele veien er i front.
Jamie Saft kjenner vi best fra et mangeårig samarbeid med John Zorn, mens Joe Morris siden 1983 har bidratt på en haug med prosjekter, både som gitarist og bassist. Han har spilt med det meste innenfor den frie delen av jazzen, og har gjort plater med bl.a. Stephen Haynes, Nate Wooley, Mathew Shipp, Barre Phillips, Anthony Braxton og en rekke andre. Den mest ukjente i denne sammenhengen er trommeslageren Charles Downs (eller Rashid Bakr som han også kaller seg).
Han har spilt med folk som Jemeel Moondoc, Cecil Taylor og Sam Rivers, og han er medlem av gruppen Other Dimensions in Music, hvor William Parker også er med.
Og det er faktisk Downs og Saft som overrasker mest på denne plata. Safts pianospill er fritt, men hele veien med en oversiktlig logikk og en plan. Han spiller temmelig annerledes, og streitere enn vi har hørt han med Zorn, og hans «angrep» på pianoet gjøres med stor overbevisning. Downs er en trommeslager som hele tiden er frampå tuppa, og med et litt rocka tilslag, kan han nesten sammenlignes med Paal Nilssen-Love innimellom. Men hør hans trommesolo på andrestrekket «Simplicity of Man»! Strålende!
Morris holder skuta på rett kjøl med stødig og fint bass-spill, mens Joe McPhee er den som leder det hele framover med stor overbevisning og selvtillit.
De fire strekkene er svært forskjellige i oppbygging og stemning, noe som gjør platen til en storveis opplevelse.
«Ticonderoga» er Mohawk, og betyr, i følge platecoveret, et sted i New York der to elver krysser hverandre. Og i denne musikken er det ikke bare to, men fire strie strømmer som møter hverandre, og finner et strålende fellesskap i det de renner videre ut mot havet. La de gjerne renne hele veien over til Europa, for dette er en kvartett jeg mer enn gjerne hører på klubb!
Jan Granlie
Joe McPhee (ts, ss), Jamie Saft (p), Joe Morris (b), Charles Downs (dr)
