Den franske kontrabassisten, komponisten og improvisatøren Joëlle Léandre er en av Europas mest kreative bassister med en lang CV på samvittigheten. Hun har spilt med «alle» de toneangivende og frittgående musikerne i Europa (og verden), så som Marilyn Crispell, Derek Bailey, Anthony Braxton, Barre Phillips, George Lewis, Evan Parker, Iréne Schweizer, Steve Lazy, Maggie Nicols, Fred Frith, Vinny Golia, John Zorn, Susie Ibarra, Sylvie Courvoisier, Lindsay Cooper, Petter Kowald og mange flere. Hun har utgitt et hundretalls plater i eget navn, og er en svært ettertraktet bassist innenfor salt-peanuts* sitt nedslagsfelt. Samarbeidene hennes innen samtidsmusikk og improvisasjon er utallige og mangfoldige. På denne platen fra selskapet We Insist! Records samarbeider hun med Pascal Contet, en fransk trekkspiller som blir regnet som en av hovedaktørene i renessansen til trekkspillet i Frankrike. Han er kjent for å bryte kunstneriske grenser, hvor han spiller improvisert og teatralsk musikk, blant annet sammen med Jean-Pierre Drouet, Andy Emler, Vinko Globokar og Jacques Rebotier, og han er ofte gjest i ensembler og symfoniorkestre, og har spilt under dirigenter som Pierre Boulez, Diego Masson, Pascal Rophé og Philippe Nahon.
Her møter vi de to mesterne på en konsert fra Area Sismica i Forlì den 14. april 2019.Duoen har allerede tre duoalbum bak seg og mer enn tjue års felles erfaring.
Vi får sju improviserte «strekk» med titlene «area sismica I – VII», og hele veien er dette musikk som utvikler seg fra det nesten helt stille og oppover. Og hvor Léandres aldeles nydelige bass-spill leder an i denne relativt originale duoen.
Jeg har hørt Léandre flere ganger på konsert, også som solobassist, i kirken i Dala Floda under Hagen-festen, og selv om det er en del år siden, sitter konsert spikret i minne som en av de beste jeg har overvært gjennom mange år i jazzen og den improviserte musikken.
Og å sette Léandre i kompaniskap med Contet er en ytterst god idé. For dette er to musikere som er så til de grader på bølgelengde, at de skulle tro de var siamesiske tvillinger. Léandre er en følsom bassist, samtidig som hun har et hissig temperament, som tar oss med på en musikalsk reise som lar tankene fly over store kontinenter. I en del sekvenser benyttes akkordeonet nesten som et perkusjonsinstrument, og når akkordeonet blir bruk på relativt «normal» måte, noe som kun skjer i noen få tilfeller (det er langt fra det Contat spiller til «Livet på Finnskogerna»), så er det fransk, moderne, fritt improvisert spill, som overgår det meste. Han er en lyriker når han trenger det, og en «gal» franskmann når det er nødvendig, og i de sekvensene matcher han Léandre perfekt.
Dette er blitt et nydelig og spennende duoprosjekt, hvor lyden er helt på studionivå, og hvor både accordeon og bass kommer klart fram i hver eneste tone de fremfører. Og samspillet er hele veien utsøkt og interessant. Dette er musikalsk kommunikasjon på det aller beste, og en innspilling som bør få alle trekkspillhatere til å endre oppfatning.
Jan Granlie
Joëlle Léandre (b), Pascal Contet (acc)
