Å gjøre popmusikk på den riktig gamle måten, det vil si, ikke på 50- eller 60-tallsvis, men på den riktig gamle 1700-tallsmåten, er interessant.
Dette var hva vokalisten John Potter ville utforske, sammen med vokalisten Anna Maria Friman (Trio Medival), og lutspillerne Ariel Abramovich og Jacob Heringman.
De inviterte den gamle Led Zeppelin-helten Jophn Paul Jones, Sting og keyboardisten fra Genesis, Tony Banks til å lage noen nye låter for vokal og lutt.
I linernotene til albumet skriver John Potter, at han ville spørre noen rockekomponister om å sette melodi til eksesterende dikt fra 1700-tallet, men som ikke skulle gjøre vokalistene (Potter og Friman) til popstjerner, men at man kunne tolke låtene på dne måten de kunne og var kjent med.
Dermed satte Tony Banks musikk til 1700- tallspoeten Thomas Champion. John Paul Jones satte musikk til eldgammel spansk poesi. Sting valgte «Bury me deep in the greenwood», som i utgangspunktet var ment for filmen om Robin Hood, og inkorporerte egne tekster.
Disse nye melodiene i «gammel» stil, ble kombinert med låter fra det 20. århundre gjort av komponister som EJ Moeran og Peter Warlock, samt en låt fra den (nesten) anonyme renesansemusikeren Picforth.
Alt ble arrangert under de fires møte i Rainbow Studioet i Oslo, sammen med Jan Erik Kongshaug.
For de som kjenner til og har et godt og nært forhold til Sting, Led Zeppelin og Genesis, tror jeg det vil være en interessant oppdagelse å høre denne innspillingen. John Paul Jones fine «Soll ell encina», ligger ikke så veldig langt unna det vi har hørt han gjøre før, men i en helt annen musikalsk tapping. Thomas Campions flotte og mektige «Follow thy fair sun» og «Oft have I sighed», med Frimas stemme i front, kan nesten ikke bli bedre, og Banks «Follow thy fair sun», med Potter i front, er overbevisende.
Det hele avsluttes med Stings «Bury me deep in the greenwood», som Sting mer enn gjerne kan fremføre på konsert, men det låter nok bedre med disse fagfolka bak vokalmikrofonen og instrumentene.
John Potter og Anna Maria Frimans vokalbidrag passer perfekt sammen. Friman har en klokkeklar stemme som nesten går i ett med Potters litt lyse mannsstemme. Og under det hele ligger de to luttspillerne, med fantastisk fint spill. Og sammen låter dette aldeles fantastisk. En bedre plate å våkne opp til en sommersøndag, kan jeg nesten ikke tenke meg.
Dette er en plate jeg vil anbefale alle som har en viss interesse for kvalitetsmusikk å anskaffe seg. Og da mener jeg både de som sverger til såkalt «gammel musikk» og blodfan av Genesis, Led Zeppelin og Sting. Vi får 13 usigelig vakre melodier, som beviser at de tre inviterte komponistene kan mer enn å lage pop- og rockemusikk. Og når fremførelsene gjøres så vakkert som her, så er det bare å investere. Løp til nærmeste platepusher, hvis det finnes noen i nærheten av der du bor.
Jan Granlie
John Potter (v), Anna Maria Friman (v, hard.vio), Ariel Abromovich (lute), Jacob Heringman (lute)
