Noen ganger føles det bedre enn andre ganger å få postmannen på døra med en platepakke under armen. Spesielt i det man åpner den, og en nyutgitt plate med saksofonisten Jon Klette åpenbarer seg!

Jon Klette er en musiker som i mange år har vært en drivkraft innenfor den friere delen av det norske jazzmiljøet. I mange år nå har han vært så godt som sunket i jorden, men så dukker altså «Electro Gravity» opp på døra, og dagen er definitivt reddet.

Klette var mannen bak bandkonstellasjoner som Jazzmob, Crimetime Orchestra (bl.a. «Atomic Symphony» med KORK og Sonny Simmons, et mesterverk av en konsert og plate) og plateselskapet Jazzaway. Her utga han en periode en rekke meget interessante norske jazzinnspillinger, blant annet noen plater med saksofonlegenden Sonny Simmons («I’ll see you when you get there», «Last Man Standing», «The Traveller» og Svein Olav Herstad Trio feat. Sonny Simmons «Live at Haugesund International Jazzfestival 2005»).

På «Electro Gravity» møter vi han i et opptak fra Osloklubben Herr Nielsen, hvor han spiller sammen med Jørn Øien (keys), Per Zanussi (bass) og Paal Nilssen-Love (trommer).

Klette har i mange år slitt med rusproblemer, men er en av de som har klart seg på mange måter. Sist gang jeg hørte han live, var med Jazzmob under Tampere Jazz Happening for noen år siden. Etter det gikk det lang tid før jeg traff han igjen. Men plutselig møtte jeg han en dag på gata i Oslo. Han hadde fått kols, og innså at han ikke kunne spille mer. Men han var i godt humør, og var klar for å ta musikken videre, bl.a. gjennom å føre sitt «storband», Crismetime Orchestra videre, noe vi gleder oss kraftig til!

På «Electro Gravity» får seks låter, alle komponert av Klette, og opptaket er noen år gammelt. Men det spiller ingen rolle. Det låter duggfriskt, som kom det rett fra den trange, men hyggelige klubben midt i Oslo sentrum.

Medmusikantene er musikere som kjenner Klette godt gjennom en rekke år. Øien er den perfekte kollega på de mange keyboardsene, og Per Zanussis bass blomstrer gjennom hele opptaket. Paal Nilssen-Love er litt mer tilbaketrukket her, enn vi er vant til å høre han for eksempel i The Thing, og på toppen ligger Klettes altsaksofon og leverer så til de grader varene. Hans tone er en anelse skarp, langt fra Johnny Hodges og Paul Desmond, men nærmere en saksofonist som Sonny Criss. Han har på mange måter samme fraseringer som den gode vennen Sonny Simmons og en smule Ornette Coleman, noe man kan høre i de to Coleman-komposisjonene «Law Years» og «Prime Time».

Ellers får vi tre Klette-komposisjoner, «Electro Gravity», «Don’t Mess with Miss T» og «Major Walk», som alle holder solid standard. I tillegg gjør de Sivad Selims «Honky Tonk» i en fin, jazzrockaktig versjon.

I det hele tatt ligger musikken på «Electro Gravity» nærmere jazzrock ala Weather Report enn den rene akustiske frijazzen, og man kan høre at dette er musikk hvor både Klette og medmusikantene føler seg hjemme, spesielt er det lett å høre det hos Zanussi og Øien.

Dette er blitt en strålende innspilling med fire musikere som er viktige i det norske jazzlandskapet, og som viser dette til fulle på denne innspillingen. Hør for eksempel på Øien og Zanussi i Klettes «Don’t Mess with Miss T». Strålende! Her leverer også Klette en av sine beste soloer gjennom hele karrieren, etter min smak!

Innspillingen er i første rekke utgitt på LP, men for den som ennå ikke har plukket fram igjen platespilleren fra kjelleren eller loftet, så medfølger all musikken på CD, som en ren bonus fra Klette.

Det er synd at vi ikke lenger kan høre Klette i fri utfoldelse med altsaksofonen, men sånn er livet… Vi vil savne hans konsentrerte livekonserter, hvor han styrer skuta med hård, men vennlig hånd. Han har vært en ytterst viktig skikkelse i fremveksten av den norske jazzbølgen, og vi håper at han får nok energi og «guts» til å fortsette i mange år framover! Men inntil det kommer nye framstøt fra den ytterst sympatiske saksofonisten, så er det bare å gå til anskaffelse av «Electro Gravity». Ei nydelig og sprelsk plate!

Jan Granlie

Jon Klette (as), Jørn Øien (keys), Per Zanussi (b), Paal Nilssen-Love (dr)