Den svenske saksofonisten Julia Strzalek, er med «TvÄ» ute med sin andre plateinnspilling, etter «Kolibri» som kom i 2016. I bandet har hun samlet noen av sine svenske favorittmusikere, pluss den norske vokalisten Karoline Wallace, og vi mĂžter, Strzalek pĂ„ alt- og sopransaksofon, Niklas Barnö pĂ„ trompet, Mats Ăleklint pĂ„ trombone, Johan Graden pĂ„ piano og synth, Wilhelm Bromander pĂ„ bass og Konrad Agnas pĂ„ trommer, pluss Wallace pĂ„ vokal.
Og det er en type moderne jazz, sikkert beregnet pÄ et yngre publikum, vi fÄr vÊre med pÄ. Mest fordi man bruker moderne virkelmidler man kjenner fra popmusikken som tillegg til jazzen. Og de Äpner med den ytterst behagelige «Friedel», som er sÄ sommerlig som det nesten er mulig Ä fÄ den. Andresporet «Snirkelhushistorie» er en lÄt som veldig mange norske og svenske band kunne begitt seg ut pÄ, med fin (norsk) vokal av Wallace (det er hun som har skrevet den fine teksten), og nydelig arrangert ensemblespill.
Og slik fortsetter de gjennom 11 lÄter. Fint ensemblespill, fin ordlÞs vokal, helt ok solospill fra Strzalek og fine komposisjoner.
Kanskje kunne jeg tenkt meg flere solistbidrag fra Ăleklint og Barnö, men de vi fĂ„r er gjennomgĂ„ende strĂ„lende, som Ăleklints fine trombonesolo i tredjesporet «Marionetta», og hans «duell» med Barnö i femtesporet «Tokyo», som har en ytterst sjarmerende og litt merkelig avslutning, og Barnös erketypiske solo i «Havet» er strĂ„lende!
Strzalek har en litt anonym tone i altsaksofonen, som blir litt for «snill» i forhold til de andre blÄserne, men i disse komposisjonene, hvor alt er vennlig og «snilt», fungerer det. Dessuten er hun ikke den som hele tiden skal briljere med eget spill i front, men hvor ensemblespillet er det viktige, noe som virkelig fungerer pÄ denne platen. Men nÄr hun gjÞr solier pÄ altsaksofonen, blir vi nÊrmest tatt med inn i den musikken vi husker fra Arne Domnerus og all film- og tv-seriemusikken han var med pÄ sammen med bassisten Georg Riedel. Men nÄr hun plukker fram sopransaksofonen blir det litt annerledes. HÞr bare pÄ den fine soloen hun gjÞr pÄ «Soprano».
Og Georg Riedel tror jeg har hatt stor betydning for Strzalek i komponeringen. Det er mange lÄter her, som kunne vÊrt hentet fra hans «glansdager». Det er relativt enkle komposisjoner, som nesten hele veien er sangbare, og som oser av varm sommer.
Og hele veien er det spennende ting som skjer i ensemblet. Graden leverer strÄlende og kreativt spill bÄde pÄ piano og synth, som for eksempel bakgrunnen i starten apÄ «Havet», og bakerst styrer Bromander og Agnas med stoisk ro og overbevisning.
Som du kanskje har forstÄtt sÄ er det en veldig hyggelig stemning over hele innspillingen, noe som Wallace vokal bidrar sterkt til. Man kan nÊrmest hÞre at hun smiler gjennom hele innspillingen, spesielt i hennes ordlÞse vokal, som preger store deler av innspillingen.
Jan Granlie
Julia Strzalek (as, ss), Karoline Wallace (v), Niklas Barnö (tp), Mats Ăleklint (tb), Johan Graden (p, synth), VilĂžhelm Bromander (b), Konrad Gagnas (dr)
