På skive

KJETIL MULELID

«Piano»
RUNE GRAMMOFON, RCD2220

«Piano» is the debut solo album of young Norwegian pianist-composer Kjetil André Mulelid (now 29 years old), known as the leader of his trio (with double bass player Bjørn Marius Hegge and drummer Andreas Winther), and from the band Wako. His label, Rune Grammofon, offered him to record a solo piano album already back in early 2018, but then he was skeptical about the idea. Eventually, the idea grew on him and when the Covid-19 pandemic exploded and other plans had to be scrapped, Mulelid found the time as well as the means to do it.

Most of the songs were written in the hectic lockdown period. «Piano» was recorded on a steaming hot day in June and another day in September 2020 at the legendary Athletic Sound Studio in Halden, and on the studio’s unique and characteristic Bösendorfer grand piano from 1919. Muleid says that the sound of this piano is one of a kind, very clear and not typically «perfect» like most new pianos. The excellent recording highlights the great, distinct sound of the piano and gives the impression that you sit next to him, and not in a concert hall.

The 11 songs highlight the classically-trained Mulelid’s harmonic and melodic mastery as well as his gift to encapsulate nuanced and elegant stories within short narratives. The joyful, playful spirit of «Piano», the natural, almost leisured flow of Mulelid’s playing and his gift to sketch instant melodies bring to mind one of the seminal influences of his, Keith JarretT, and his improvised solo piano flights. Just listen to the songs «Beginning» and «The Sun», that open and close «Piano». But the dreamy, evocative spirit of «Sailor’s Song» or the poetic lyricism of songs like «Skojong» and «Point of View» suggest that Muleloid owes as much to a local master, Ketil Bjørnstad, who has explored the refined art of solo piano on a few albums.

«Piano» offers a perspective of a mature and articulate artist who spent well the pandemic lockdown times.

Eyal Hareuveni

……….

Den norske pianisten Kjetil Mulelid, har gjennom noen år nå vært en viktig brikke i det relativt unge jazzmiljøet i Norge, og særlig i Trondheim. Men vi har også møtt han noen ganger i København, hvor han har hospitert i en periode.

Nå er han ute med sin første soloplate, og gjennom 11 egne komposisjoner får vi et innblikk i hans musikalske liv slik han tenkte den 19. juni og 13. september  2020, da han fikk boltre seg fritt på Bösendorferpianoet i Athletic Studio i Halden.

Og det er vel ingen tvil om at Mulelid er inspirert av pianister som Keith Jarrett, og også av norske Kjetil Bjørnstad og danske Carsten Dahl. Det vil si at han med lyrisk «penn» tar oss med inn i et musikalsk landskap som gjennomgående er vakkert, og hvor mye av den norske naturen kommer fram. Jeg føler nesten det er som en tur ut i den naturen som ligger i nærheten av hans tilholdssted, Trondheim, hvor man ikke opplever den dramatiske vestlandsnaturen med høye fjell og dype daler, men mye mer de bølgende, skogkledde åsene som er typiske for dette området.

Og med naturen i bakhodet, synes jeg Mulelid tar oss med på en vakker reise. Og selv om Jarrett og Bjørnstad-gutten (som Bjørnstad selv omtaler seg selv som i sine seks bøker om sitt liv fra 1960 og fram til i dag), lurer i bakgrunnen, er dette personlig musikk som kun kommer fra Mulelids hjerte.

Og hele veien er dette vakkert. Han er en svært dyktig og kreativ pianist, og med «piano» får han virkelig vist seg fram som den glitrende improvisatæren og utøveren han er.

I disse korona-tider hender det at jeg plukker fram Keith Jarretts «Köln Concert» når livet føles for «trasig» og ensomt her i «kongens by». Men nå får den godeste Jarrett sterk konkurranse fra Kjetil Mulelid, for det han serverer på «piano», er usigelig vakkert og optimistisk, og musikk som går rett i hjerte og sjel i disse dager.

Vakkert!

Jan Granlie

Kjetil Mulelid (p)

Skriv et svar