Vi snakker Moldejazz på Nordvestlandet av Norge. Det er sikkert regn og vind i luften og det er den 19. juli 2018, og på scenen i Teatret Vårt står en mastodont av et band ledet av trommeslageren Paal Nilssen-Love. Large Unit debuterte i Molde under festivalen i 2013, og etter det har de turnert og gjort konserter over hele verden, i Etiopia, Brasil, Japan, USA og mange steder i Europa. De har gjort en rekke plateinnspillinger, og samarbeidet med etioperne i Fendika er på mange måter en ny vei å gå for bandet. For her spiller de ikke låter av bandmedlemmene eller av kapellmester Paal Nilssen-Love, men i hovedsak tradisjonell musikk fra Etiopia, som blir behandlet på Large Units helt særegne og sterke måte.
Bandet er fra før relativt stort, og jeg har en mistanke om at Nilssen-Love må fram med «utestemmen» når bandet skal samles, for bandet inneholder noen av Nordens sterkeste stemmer innenfor den nyere jazzen, og å høre dem gjøre musikk fra Etiopia er relativt sjeldent og enestående.
Ved siden av trommeslageren og perkusjonisten Paal Nilssen-Love, består bandet av Kalle Moberg (acc), Kristoffer Berre Alberts (as, ts), Klaus Ellerhusen Holm (cl, as, bs), Andereas Wildhagen (dr), Christian Meaas Svendsen (b), Jon Rune Strøm (b), Ketil Gutvik (g), Tommi Keränen (elec), Julie Kjær (fl, as), Celio de Carvalho (perc), Mats Äleklint (tb), Thomas Johansson (tp) og Per Åke Holmlander (tuba). Til denne produksjonen hadde de også alliert seg med etiopiske Fendika, som består av Fasika Hailu (khrar (lyre), Habetamu Yeshambel (masinko) og Nardos Tesfaye (v), pluss danserne Zinash Tsegaye og Melaku Belay, som også bidrar med vokal. Og sist, men ikke minst, har de alliert seg med europas største forkjemper for den etiopiske musikken, den nederlandske gitaristen Terrie Ex.
Som sagt er de fleste låtene tradisjonelle, men de har også med Álvaro Castilho og De Castros «Capoeira Mata Um» og Nilssen-Loves egen «Fluku», som begge godt kunne vært tradisjonelle låter fra Etiopia.
Jeg var på konserten i Molde, og minnes den med stor glede, kanskje fordi Terrie Ex under konsertens gang klarte å stikke gitarhalsen dypt ned i midt ølglass som sto på scenekanten? Men jeg tror heller at det var den fantastiske musikken og dansen vi fikk fra mastodonten på scenen som var mest minneverdig.
Det starter pent og pyntelig med den tradisjonelle «Zelesegna» og derfra og til de avrunder med den tradisjonelle «Tezeta» som det siste av tre ekstranummer, er dette en ren fest. Hele veien bygger bandet seg opp fra det stillegående til et nesten usannsynlig driv med en rekke fine solistbidrag fra de enkelte musikerne.
Og det som gjør denne platen spesiell i forhold til de andre platene med Large Unit, er hvordan musikken er endret fra det relativt frie, til denne gangen å ta utgangspunkt i det etiopiske, og at de viser stor respekt for denne folkemusikken og er med på å utvikle den til noe nytt og spesielt. Dette er ikke en gjeng med bleke nord-europeere som skal bruke den afrikanske musikken til å fremme seg selv, men mye heller at de vil fremheve denne folkemusikken og «låne» den til å utvikle Large Unit som band sammen med Fendika, og «spre det glade budskap», noe de gjør med stor overbevisning og, ikke minst, glede.
For det er de etiopiske musikerne og danserne som står i frontlinjen gjennom hele forestillingen. Det er kun i Nilssen-Loves komposisjon, «Fluku», at de bleke nordboere får dominere. Men komposisjonen er helt i etiopisk ånd, og låter som om den var laget av en komponist fra Etiopia. Og i den tradisjonelle «Shellele», tar det virkelig løs, når Terrie Ex i fri flyt legger inn noen hardtslående solier som svir i veggene, i tillegg til en himmelsk trombonesolo fra Mats Äleklint og en strålende masinko-solo fra Habetamu Yeshambel. Og hele tiden er de etiopiske rytmene toneangivende.
Selvsagt skulle denne bandkonstellasjonen spilt overalt hvor det er en stor nok scene til å presentere dette koblet av musikere, sangere og dansere. For denne konstellasjonen er jeg overbevist om at er med på å gjøre verden til et bedre sted. Det er musikk som får smilet fram hos den sureste blant grinebiterne blant oss, medlemmene av Sverigedemokratene, de amerikanske Republikanerne, Dansk folkeparti eller Fremskrittspartiet i Norge. Det er musikk som forener og skaper forståelse, og som gjør oss som lyttere glade til sinns, og det er bare så vidt denne anmelderen ikke hiver seg opp av stolen for å ta noen frittgående dansetrinn mens de «fyrer den løs».
Som du kanskje forstår, så mener undertegnede at dette en strålende liveinnspilling. For den som ikke var til stede i Molde under konserten, vil det utvilsomt være en god idé å investere i platen, så kan man sitte hjemme og angre på at man ikke satte av noen dager av ferien i Molde dette året (Kjetil Valstadsves anmeldelse av konserten, kan du lese hvis du scroller et stykke ned i dagsrapporten fra 19. juli 2018 på salt peanuts*. Anmeldelsen finner du HER).
En herlig liveinnspilling, med et råtøft band, som sammen med etiopiske Fendika og Terrie Ex, virkelig fant tonen denne kvelden i Teatret Vårt i Molde. Og jeg er temmelig sikker på at solen skinte fra klar himmel da man omsider beveget seg ut av Teatret Vårt denne kvelden!
Løp og kjøp!
Jan Granlie
Paal Nilssen-Love (dr, perc), Kalle Moberg (acc), Kristoffer Berre Alberts (as, ts), Klaus Ellerhusen Holm (cl, as, bs), Andereas Wildhagen (dr), Christian Meaas Svendsen (b), Jon Rune Strøm (b), Ketil Gutvik (g), Tommi Keränen (elec), Julie Kjær (fl, as), Celio de Carvalho (perc), Mats Äleklint (tb), Thomas Johansson (tp) og Per Åke Holmlander (tuba), Fasika Hailu (khrar (lyre), Habetamu Yeshambel (masinko) og Nardos Tesfaye (v), Zinash Tsegaye (dans) Melaku Belay (dans, v), Terrie Ex (g)
