«The Clouds», the 20th album of Swedish vocalist-songwriter Lina Nyberg reflects on her main sources of inspiration throughout her rich career than encompassed interpretations of Brazilian songs and jazz standards, orchestral works, adaptations of poetic works and flirts with free jazz. The first source of inspiration was her travels – inner journey as well as worldly ones, and the second, her perceptions and expressions – synesthetic one or ones that owe much to visual art and literature. Nyberg began the inner searches after her father passed away a few years ago and she realized that «he left a lot of heritage in me and my siblings, gestures, looks, expressions, and Memories». She adds about the importance of graphic scores and colors as tools in the compositional process. «There are always pictures and scenes, scents, colors and tastes connected to the different pieces I Write».
Nyberg visits in the new journey different phases of her career and as she adopts mature and sober roles that reframe these phases anew. She calls the music composed and arranged by her for «The Clouds»: «a combination of wild thunderstorm clouds and improv fog». In order to create her suggestive storms and sensual fog, Nyberg augmented five more musicians to the quintet that accompanies her in the last decade, including partner, reeds player Fredrik Ljungkvist and trumpeter Susana Santos Silva, and in two songs hosted members of the Bohuslän Big Band.
Nyberg begins with the title-piece, composed as a part of her master’s degree project at the Royal College of Music in Stockholm to lyrics of Virginia Woolf. This theatrical, playful piece merges references to inner journeys with synesthetic impressions, delivered with grace and compassion by Nyberg and arranged as a chamber, orchestral work that highlights the poetic contributions of guitarist David Stackenäs and flutist Per Texas Johansson. On «The Advisor» Nyberg employs the tentet as a sharp, swinging big band, embracing her who enjoys the role of a charismatic diva. The urgent “Std Stop” suggests a glimpse into an erratic, urban day of an artist with strong independent character and rich imagination who happens to be gifted with acrobatic, witty phrasing.
The ballad «Humankind» distills Nyberg about our responsibility to the future of our kinds and others who populate our planet. «The Bone Marrow Gardens», written after the death of her father as Nyberg was occupied with «thoughts on where his energies went, it seemed so unreasonable that someone could just disappear». Her poetic reflections and emotional storms are staged as nuanced theatrical piece by the tentet, with a moving solo of Ljungkvist on the clarinet. The sensual, falling-in-love song «Vancouver», first recorded on «Tellus» (Moserobie, 2006), is arranged as a playful duet of Nyberg and Ljungkvist, reaffirming that he is very much her «one to keep». The live version of «The Circle Song» at the Jazzclub Fasching in Stockholm stresses Nyberg’s qualities as a singer who is proficient in building an emotional, detailed drama, with a great sense of timing, conviction and engaging elegance, but also with a clear optimist message.
Run and grab your copy of «The Clouds». You can trust Nyberg to enrich your perspective of these dire times with her wisdom, compassion and powerful emotional honesty.
Eyal Hareuveni
……….
Den svenske vokalisten, komponisten og bandlederen Lina Nyberg, har holdt jazzfanen høyt de seneste 20 årene. Hun kommer fra Stockholm, og gikk ut av Musikhögskolan i Stockholm i 1993, samme år som hennes debut i eget navn, «Close» (Prophone Records) kom ut. Dette var en duoplate med pianisten Esbjörn Svensson, som ble en suksess i Sverige.
De senere årene har hun gjort tre større verk, som er kommet på plate, «The Sirenades» (HOOB, 2014) som er anmeldt HER, «Aerials» (HOOB, 2016) som er anmeldt HER, og «Terrestrial» (HOOB, 2017), hvor hun også har med NorrlandsOperan symfoniorkester i tillegg til sine faste musikere, som er anmeldt HER).
På sin nye utgivelse «the Clouds» har hun fått med seg de ni musikerne Per Texas Johansson på fløyte og klarinett, gemalen himself, Fredrik Ljungkvist på klarinett, Alberto Pinton på bassklarinett, Susana Santos Silva på trompet, Karin Hammar på trombone, Cecilia Persson på piano, David Stackenäs på gitar, Josef Kallerdahl på bass og Peter Danemo på trommer. De fleste velkjente musikere sammen med Nyberg fra de tidligere plater og konserter, men med Santos Silva, Johansson, Pinton og Hammar som «nykommere». I tillegg medvirker Bohuslän Big Band på det første og siste sporet.
Og det starter med noe som gjør at vi må forberede oss på musikk i den mer avanserte og moderne delen av jazzlandskapet. Mye i åpningssporet, «the Clouds», med tekst av Virginia Wolf, minner kanskje mer om moderne, klassisk musikk enn konvensjonell jazz, og det er her komponisten Nyberg virkelig står fram. Det er mye klarinetter med i bildet, og Nybergs særegne stemme, som man aldri blir helt sikker på om skal befinne seg innenfor jazzen eller den klassiske vokaltradisjonen, er med på å gjøre førstelåten, «the Clouds» til en svært spennende låt.
Det fortsetter med den mer swingende «Introduction. the Advisor», hvor Perssons fine pianospill står fram som hovedingrediens, før vi sømløst er over i «The Advisor», og Nyberg kommer inn og beviser at hun også behersker den swingende jazzmusikken, men i et moderne tonespråk. Dette er en deilig melodi som skiller seg ut fra starten, med etr fint arrangement av Nyberg. Karin Hammar avleverer en strålende trombonesolo, og Kallerdahls «walking bass» er med på å dra de andre musikerne med i en løs og fin bakgrunn.
I «Std Stop» er de mer tilbake til det litt avanserte, med et strålende blåserarrangement under Nybergs vokal (det her hun som står for all teksten, med unntak av åpningssporet). Her swinger fint, og vi legger spesielt merke til det fine pianospillet til Persson (når skal hun egentlig komme ut med en ny plate i eget navn, etter «Open Rein» som kom i 2014?). Hun er svært solid på det rytmiske, og styrer blåserseksjonen på en glimrende måte, før vi får en typisk solo fra Santos Sila med ytterst kreativt og fint trompetspill, før vi får den roligere, men like fine, «Humankind», en låt som passer perfekt i disse dager.
Deretter følger «the Bone Marrow Gardens», som også er en rolig sak. Her er Nybergs vokal i front over en friere blåserrekke. Dette er blitt en ettertenksom komposisjon som minner litt om noe Norma Winstone kunne gjort. Og nettopp Winstone dukker jevnlig opp i bakhodet når jeg lytter gjennom platen. Det er noe med Nybergs vokal som fører tankene til den utmerkede, britiske vokalisten. Her får vi en nydelig klarinettsolo, som jeg mistenker blir gjort av Ljungkvist. Dette er moderne, kreativt og veldig fint!
«Vancower» velger jeg å påstå at er en hyllest til den canadiske byens jazzfestival, og den tidligere sjefen Ken Pickering, som dessverre gikk bort altfor tidlig for noen år siden. Denne føyer seg godt inn sammen med de andre komposisjonene, med vokalen i front og i et flott arrangement. Denne låten er på mange måter med på å komplettere albumet og gi oss følelsen av at det er et «verk» med ni forskjellige deler. Det virker ikke som noe er tilfeldig sammensatt, men at Nyberg har tenkt nøye gjennom hvor de enkelte låtene skulle plasseres i forhold til hverandre når det gjelder humør, temperatur og for å få den musikalske variasjon hun mente «verket» trengte.
Så får vi «the Circle Song», som er innspilt live på jazzklubben Fasching i Stockholm. Og selv om den er innspilt i helt andre omgivelser enn resten, fungerer den fint i helheten. Vi får en fin, saktegående og litt dyp pianovamp fra Persson som vokalen legger seg over, og blåserne under. Midt i8 låten får vi en endring, med mer «muntert» pianospill under Nybergs ordløse sang, som høres dramatisk ut, spesielt over Perssons litt lystige pianospill. Og herfra utvider komposisjonen seg. Vi får en fin gitarsolo fra Stackenäs, i et friere landskap jeg tror han trives godt i, og Perssons pianospill er løst og fint over kompet med Kallerdahl og en energisk Danemo bak trommene, før de er tilbake i pianovampen og melodien. Nydelig!
Så rundes dette «verket» av med «Clouds gazing», som kun varer noen få sekunder, og som er med på å binde «verket» sammen på en fin måte.
Dette er blitt et helstøpt og ytterst godt gjennomført «verk» fra Lina Nyberg. Det er komplekst i enkelte partier, men hele veien løser det opp, det swinger, og når vi har blitt «tatt» av det swingende, tar de oss videre inn i sin egen musikalske verden, og det blir vanskelig å slippe tak.
Deilig, kreativt og nydelig!
Jan Granlie
Lina Nyberg (v), Fredrik Ljungkvist (cl), Per Texas Johansson (fl, cl), Alberto Pinton (bcl), Susana Santos Silva (tp), Karin Hammar (tb), Cecilia Persson (p), David Stackenäs (g), Josef Kallerdahl (b), Peter Danemo (dr)
