Som mange av være lesere vil ha lagt merke til, er den tyske, nå Brooklyn-bosatte, saksofonisten Ingerid Laubrock en musiker vi liker. I mange år, helt siden hennes tid i London på begynnelsen av 2000-tallet og fram til nå, har vi fulgt hennes utvikling som musiker, som har beveget seg fra det mer brasilianske til relativt fritt, improvisert musikk som de senere årene har vært med på å prege jazzen fra Brooklyn. Trommeslageren Tom Rainey regnes som en av de mest pålitelige, stødige og spennende trommeslagerne fra Brooklun-miljøet, som både har utgitt plater i eget navn, og samarbeidet med musikere som Simon Nabatov og Nils Wogram, Ralph Alessi, Kris Davis, Ray Anderson, Tim Berne, Nels Cline og en rekke andre.
På denne innspillingen har de gått i kompaniskap med bassisten Brandon Lopez. Han er født i 1988 i Puerto Rica, og er bosatt i New York. Musikalsk beveger han seg i grenselandet mellom jazz, fri improvisasjon, støy og «ny musikk», og musikken hans er blitt karakterisert både som brutal og uoriginal. Han har jobbet med musikere som Fred Moten, John Zorn, Okkyung Lee, Ingrid Laubrock, Tony Malaby, Tyshawn Sorey, Chris Potter, Tom Rainey, Sun Ra Arkestra, Susan Alcorn og dansk-/(norske) Mette Rasmussen, for å nevne noen.
På «No es la Playa» (Det er ikke stranden), får vi seks kollektive låter, innspilt i GSI Studios i New York den 25. april 2021. Og de starter med tittelsporet, hvor det åpner stille og rolig med Laubrocks tenorsaksofon over Lopez «basslek». Jeg vil hevde at det er modig å starte såpass nede, særlig når vi vet at dette er musikere som virkelig kan «sparke fra seg». Jeg føler litt at Laubrock her i starten ser seg litt tilbake i tid, og er melodisk tilbake i tiden i London. Men det varer ikke lenge, før både Lopez og Rainey puster henne i ryggen, og får henne til å følge Lopez og Raineys raskere ideer.
Og herfra og ut er dette en perle av en plateinnspilling. De fleste låtene starter et stykke nede og med en litt prøvende start, før de løser det hele opp og det hele utvikler seg til en fest. Eller det er kanskje litt feil å si at det utvikler seg til en fest. For egentlig starter de fleste fester litt prøvende og dannet, før det etter hvert «tar av», samtalene blir løsere, musikken skrus opp i volum og man lar seg rive med av de andre festdeltagerne.
De tre musikerne passer svært godt sammen. Laubrock som den som fører an i improvisasjonene, godt assistert og dyttet framover av de to andre. Og Lopez, en musiker jeg ikke kjente altfor godt til før denne platen, er en utmerket bassist og, ikke minst lytter, som hele veien pusher Laubrock framover. Og bak ligger Rainey med verdens «største» trommeører, som reagerer på det minske vink fra de andre og bidrar sterkt til at dette blir en strålende plate. Høre bare hans spill i åpningen på tredjesporet, «Saturnian Starting», hvor hans spill er en nydelig kontrast til Laubrocks sopransaksofonspill.
«No es la Playa» er blitt en ytterst spennende innspilling, fra tre musikere som, tydeligvis, kjenner hverandre svært godt, og som kommuniserer og samsnakkes på en behagelig og nydelig måte. Og hele veien er det en mening med musikken. De vil fortelle oss historier, og jeg lar meg fascinere av hva de har å fortelle, og dette er historier de forteller sammen og ikke hver for seg.
En deilig reise!
Jan Granlie
Ingrid Laubrock (s), Brandon Lopez (b), Tom Rainey (dr)
