Vokalisten Lou Tavano, er en av de nye stjernene på den Parisiske jazzhimmelen. Hun blir regnet som en sensasjon, og hun har den senere tiden vært overbooket til en rekke klubber i hjemlandet. Derfor var det kanskje også på høy tid at hennes debut-album kom ut
Vi møter henne i 13 låter gjort av henne selv og pianisten Alexey Asabcheeff, pluss noen andres verk, blant annet Mongo Santamaria og Oscar Brown Jr. sin Coltrane-släger «Afro Blue».
Et godt, gammelt slagord, som også i mange tilfeller gjelder for god musikk, lyder «Less Is More», noe som Tavano, hennes musikere og ACTs produsent Sébastien Vidal, ikke har fulgt nevneverdig på denne innspillingen.
Allerede fra start, i «Quiet Enlightenment» blir vi overlesset med altfor mange instrumenter, slik at det hele fortoner seg som et slags kaos. Dette bedrer seg betraktelig i andresporet «Emontional Riot», hvor bandet holdes i tøylene, og Tavanos stemme kommer bedre fram.
En av platas fineste låter er tredjesporet «The Letter», som er en nesten dansbar sak, hvor Tavano kommer godt fram. Men det er et eller annet som skurrer i stemmen til vokalisten. Den faller på mange måter mellom flere stoler. Hun har en slags altstemme, noe som fører til at det ikke låter bra når hun tar i, og må presse stemmen opp i høyere toneleier. Stort sett ligger hun i et stemmeleie, hvor vi mye bedre liker vokalister som for eksempel norske Solveig Slettahjell (som også befinner seg på ACT).
Best liker jeg Santamaria og Brown jr. sin låt «Afro Blue (Bali Hues)», som Tavano tilegner folket på Bali etter å ha tilbragt et år på den eksotiske øya, og som gjøres i en fin og annerledes versjon.
Musikerne som medvirker spiller helt ok. De gjør det de blir bedt om å gjøre, uten å imponere på noen som helst måte.
Jeg tror sjefsprodusent Siggy Loch skulle ha gått inn og gjort en jobb i produksjonen og miksen av denne plata. Han skulle ha skrelt ned og fått fram Tavanos stemme bedre. Nå blir det litt for mye av alt, etter min mening.
Platen lanserer i slutten av måneden.
Jan Granlie
Lou Tavano (v), Alexey Asantcheeff (p), Arno de Casanove (tp, flh), Maxime Berton (ss, ts), Alexabdre Perrot (b), Ariel Tessier (dr)
