Bassklarinett er et instrument som vi først ble oppmerksom på som et godt jazzinstrument, via Eric Dolphy på 60-tallet. I de senere årene er den britiske John Surman som har vært mest framtredende i bruken av dette særegne instrumentet.
I de senere årene er det flere franske musikere som har tatt i bruk denne forvokste klarinetten. En av de fremste er Louis Sclavis, som nå er ute med sin nye innspilling «Silk And Salt Melodies» på ECM.
Forrige gang vi hørte Sclavis var i Molde med hans Atlas-trio. Nå har han satt sammen et band med gitaristen Gilles Coronado, pianist og keyboardist Benjamin Moussay og perkusjonist Keyvan Chemirani, og resultetet er et helt annet enn hans forrige innspilling.
Alle de silkemyke og salte melodiene er skrevet av kapellmesteren, og høres gjennomgående svært komponerte ut. Men det gjør ingenting, så lenge resultatet blir bra.
Sclavis’ bassklarinettspill ligger mye nærmere nevnte Surman enn Dolphy. Han spiller streit og med fine soloer. Selv om alle musikerne gjør en fin jobb, synes jeg mye av komposisjonene hemmes av altfor overlessede arrangementer. Det blir rett og slett for lite Sclavis og for mye av de andre tre.
Bassklarinetten er et instrument som lett låter en smule arabisk, sånn også her. Du får en slags «barbes»-stemning i både hvordan bassklarinetten utfolder seg, og hvordan kompet opptrer. Men, som sagt, av og til blir det litt for mye keyboards, og musikken overlesses av andre elementer enn Sclavis eminente bassklarinettspill.
Jan Granlie
Louis Sclavis (bcl), Gilles Coronado (g), Benjamin Moussay (p, keys), Keyvan Chemirani (perc)
