For kun noen få uker siden, var denne anmelderen på Südtirol Jazz Festival i Bolzano/Bozen i Dolomittene på den italienske siden av alpene. Dette er en festival hvor mange av konsertene arrangeres oppe i fjellene, noe som var perfekt dette pret, siden tempertaturene nede i byen lå på et nivå som salt peanuts* sin medarbeider ikke akkurat er blodfan av, med + 30 grader hele dagen.
Den 1. juli ble vi kjørt med gondol opp til et utsøkt hotell oppe i høydene over byen, for å overvære en hagekonsert med de to sveitsiske musikerne Lucas Niggli og Matthias Loibner. Niggli er en av Sveits’ ledende og mest kreative trommeslagere og perkusjonister, mens Loibner spiller det relativt ukjent jazzinstrumentet hurdy-gurdy, eller dreielire, som kollega Hauknes bemerket etter at jeg hadde kalt det en variant av nyckelharpa tidligere.
Matthias Loibner, er en innovatør på utøvelsen av dette eksotiske middelalderinstrumentet og Lucas Niggli, som har vært i spissen for europeisk jazz i mange år, slo gnister denne formiddagen oppe i fjellene. Og når vi snakket med Niggli dagen etter, på nok en konsert med de to på et folkemuseum oppe i et annet fjell, kunne han fortelle at de hadde vært i studio i Lugano Besso, og at platen var klar. Så da var det bare å glede seg til postmannen på Voss kunne bringe denne godbiten til min «hule».
Og i forhold til å oppleve disse to på konsert ute i en fantastisk natur, blir studiomøtet litt annerledes, selv om jeg sitter med utsikt over Lønahorgi og andre fjell rundt Voss mens jeg nyter musikken. Men allikevel er dette utrolig vakker musikk, som man (nesten) aldri tidligere har hørt på plate eller konsert. Musikken er rørende og berusende, fylt av en utmerket kombinasjon av klassisk musikk, jazz, elektronikk, folkemusikktradisjon og fantasi. Og de to lager poetisk musikk som går rett i hjerterota på lytteren. Hør bare på den fantastiske «Auf Socken», så forstår du hva jeg mener.
Albumet inneholder 16 relativt korte sekvenser, som kan lyttes til som en suite, med bakgrunn i de to musikernes liv i fjellene lenger sør i Europa. Loibner er den melodiførende musikeren, som frembringer aldeles nydelig musikk ved hjelp av dreieliren, koblet opp mot litt elektronikk. Man er en ytterst klreativ utøver, som lager musikk med instrumentet man nesten ikke tror er mulig å skape. Vakkert, poetisk og nydelig. Og hele veien er Niggli der med nydelig og støttende perkusjon- og trommespill, og med sine afrikanske røtter, skaper han et perkusjon- og trommespill som er personlig og spennende. Og sammen skaper de et musikalsk konsept som får oss til å drømme oss til de spisse fjelltoppene i Dolomittene igjen, etter å ha tilbragt tiden etter Bolzano-besøket i adskillig flatere terreng i Danmark og Finland. Og når de går «litt hardere til verks», swinger det nesten hemningsløst av de to. Men det er de lyriske sekvensene som dominerer – i alle fall på platen – og på konsert er dette en fantastisk og ny opplevelse.
Dette er blitt en aldeles nydelig innspilling med to musikere som passer perfekt sammen, og som lager musikk som overgår det meste av lyrisk jazz kombinert med mellom-europeisk folkemusikk man har hørt tidligere.
Dette er en duo som bare må bli invitert til jazz- og folkemusikkfestivaler her oppe i Norden. Jeg garanterer for at det vil bli en stormende suksess!
Jan Granlie
Lucas Niggli (perc, dr), Matthias Loibner (hurdy-gurdy, elec)
