Den franske synthspilleren og plateselskapseieren Jean-Marc Foussats, kommer her med en av årets mest voldsomme arkivutgivelser. «Concert à Luz, 2009» er et møte mellom den franske elektroakustiske og frittgående impro-trioen, Marteau Rouge, og den japanske støygiganten Keiji Haino.
Marteau Rouge består av Foussat på synth og vokal, gitaristen og vokalisten Jean-Francois Pauros og trommeslageren Makoto Sato, som i løpet av mer enn 20 års aktivitet med konserter i Paris og rundt i Frankrike, ofte har spilt med gjesteartister som Evan Parker, Joe McPhee, Daunik Lazro, Itaru Oki, Wasis Diop, Maki Nakano, Rasul Siddik og andre. Dessverre, til tross for deres framgang og forbløffende dyktighet, har Marteau Rouges konserter nesten ikke blitt dolumentert på plate, noe som gjør utgivelsen av «Concert à Luz, 2009», dette live-samarbeidet med Keiji Haino, eller Haino Keiji, alt etter hvilket språk man forstår det, til en begivenhet. Keiji er en av de viktigste figurene innen japansk støy og eksperimentell musikk, og han er både musiker og singer-songwriter, kanskje ikke i tradisjonell forstand, men allikevel. Han jobber innenfor rock, fri improvisasjon, støymusikk, psykedelisk musikk, minimalisme og dronemusikk, og han har vært aktiv siden 70-årene og han har gjort en rekke innspillinger i eget navn, pluss at han har vært en yndet samarbeidspartner for en rekke mer «frittgående» musikere i Europa og USA, så som med Derek Bailey, Joey Baron, Peter Brötzmann, Lee Konitz (!), Charles Gayle, Bill Laswell, Merzbow, Jim O’Rouke, John Zorn, Fred Frith, John Butcher og en rekke andre..
Vi får en lang låt, eller fremføring, og «Concert à Luz, 2009» er et helt spesielt opptak fra en konsert på Jazz in Luz Festivalen den 13. juli 2009, spilt inn på spillestedet, Marquee of Luz-Saint-Sauveur. Konserten er delt inn i elleve satser som flyter sømløst inn i en sammenhengende helhet, og det er ingen tvil om at de fire musikerne fant hverandre i denne eksperimentelle musikken og støyen de produserte der og.
Og det er bare å si det med en gang: Dette er relativt massiv og krevende musikk, som man helst høre live i et mørkt lokale, stående trangt sammen med en rekke andre «blodfans», headbange og gi seg over.
Men det er ikke Keiji alene som gjør at dette blir en ytterst fascinerende opplevelse. De tre franskmennene er hele veien svært aktivt til stede, og er med på å gjøre denne opplevelsen til stor kunst. Den nærmeste jeg kommer i sammenligningen av musikken, må være den norske gitaristen Stian Westerhus, som innimellom har servert ting som kan ligne dette. Og kanskje det er på tide at en norsk festival inviterer Keiji til å bryne seg på Westerhus? Det kunne blitt en storveis opplevelse.
Dette er musikk som ligger et godt stykke utenfor det undertegnede lytter på til daglig. Det er knallhard improvisasjon med gitarer og synth i front og med en hardtarbeidende trommeslager i bunn. Men det er ikke like rått og heftig hele veien. Innimellom roer de ned og det er nesten så vi får noen helt vanlige akkorder fra en av gitaristene. Men dette hadde aldri blitt like spennende om de hadde «fyrt den af» fra start til mål. Å ha variasjon i uttrykket, er med på å gjøre konserten til en fantastisk opplevelse, selv om det meste er relativt fritt, og hvor de fire kommuniserer og lytter til hverandres ideer, slik at det blir dynamikk i det som fremføres.
Og i denne musikken virker det som om alle fire musikerne er likeverdige. Det er ikke Keiji med et fransk komp, som gjør alt de kan for å fremheve den japanske stjerna. Her er det kommunikasjonen og energien som er i førersetet, og det er ingen tvil om at konserten den 13. juli på Jazz à Luz må ha vært ett av høydepunktene på festivalen dette året.
Derfor er det flott at musikken nå er ute på plate. Kanskje ikke musikk man setter på når svigermor er på besøk, eller for romantiske middager med levende lys, god mat og utsøkt drikke, men heller noe man setter på for å få ut aggresjon og frustrasjon, hvor man skrur volumet opp på 11 og ikke bryr seg nevneverdig om naboene.
Tøft og grådig fascinerende!
Jan Granlie
Lean-Marc Foussat (synth, v), Jean-Francois Pauvros (g, v), Mokoto Sato (dr), Haino Keiji (g, v)
