Martin Tingvall er en svensk pianist (fra Tomelilla) som med «distance» er ute med sitt andre soloalbum. Tidligere har han gjort noen album med Tingvall Trio, som har hatt stor suksess i Sverige og i Europa, men som egentlig aldri har slått helt til i Sveriges naboland.

Men han er stor i Tyskland. Såpass stor at til og med på wikipedia skriver de om han på tysk, og hans hjemmeside er også på tysk.

På «distance» leverer han 12 pianostykker som glir rett inn i den nordiske folkesjela. Han er en dyktig pianist, og oppholder seg godt innenfor den melodiske, nordiske stilen i alt hva han foretar seg musikalsk.

For mange kan dette nesten grense over i det man kaller heismusikk, men det er jeg ikke enig i. Tingvall er en god pianist, som ligger midt i det nordiske uttrykket, men å få servert 12 stykker, som ligger i samme musikalske område, kan bli litt mye.

Innspillingen er gjort i begynnelsen av januar i år, i Nilento Studio i Kållered i Sverige, på deres Steinway D Grand Piano, med litt hjelp av en Fender Rhodes og en cembalo.

Det kan nesten høres på musikken at dette er innspilt på vinteren. For hele uttrykket minner oss om hvor kaldt det kan være i januar. Man ser nesten frostrøyken sive ut av høytalerne. Men sånn er det jo ofte med den typiske, nordiske musikken. Den er kald i uttrykket, uten at det skal oppfattes negativt.

Noen av låtene kan ofte minne om salmer, spesielt fjerdelåta «Requiem», som også er min favoritt på albumet.

Tingvall er en dyktig pianist, som befinner seg i et landskap som mellom-Europa, og særlig tyskerne, elsker. Og det skal vi respektere, men personlig kunne jeg tenke meg litt mer variasjon i låtene.

Jan Granlie

Martin Tingvall (p, Fender Rhodes, cel)