Den svenske pianisten Mathias Landæus har i mange år vært en viktig del av Jonas Kullhammars plateselskap Moserobie. I følge presseskrivet som medfølger denne innspillingen, hans andre, etter «Jul på jazzvis» som kom for tre år siden, er Landæus også en viktig person i det svenske jazzlivet. Det var bl.a. han som startet det fine spillestedet Glen Miller i et hull i veggen i Stockholm, og den nystartede klubben Underground i Lund, der han skaper unike møter mellom musikere fra hele verden.
I trioen har han med bassisten Johnny Åman og trommeslageren Jonas Holgersson, og ved siden av egne låter, gjør de bl.a. «Mazurka Op. 17 no 4» av Chopin og Leonard Cohens ihjelspilte «Hallelujah».
Det starter flott med «Empty Appartement», i en original stil som trekker tankene til heten i Afrika, spesielt med den originale bruken av trommer. Chopins mazurka fremføres på en fin og jazztilnærmet måte, som man kunne tenke seg at Jan Johansson kunne gjort det. Her får vi også en vakker bass-solo fra Åman.
I «Goober Walk» er vi igjen tilbake i Afrika. Nærmere bestemt i de områdene pianisten Dollar Brand (Abdullah Ibrahim) oppholdt seg før han emigrerte til USA. Men de tre tar det lenger enn Ibrahim. Her vokser låten fra et typisk Brand-tema til noe som kanskje Esbjörn Svensson Trio kunne gjort.
Deretter følger Leonard Cohens «Hallelujah» i en svært gjennomsiktig versjon, som ligger milevis fra alle «coverne» vi har måtte lide oss gjennom de senere årene. Her skaper Landæus og hans medsammensvorne en nesten «sur» utgave av låta, som gjør den til noe helt annet enn det Cohen sikkert har tenkt seg. Men det tror jeg også har vært hensikten. Å gjøre den til noe helt annet enn det man er blitt vant til å høre. Og Landæus bruker hele akkortregisteret (pluss litt til) og improviserer temmelig fritt, men samtidig tett på originalen, og det hele viser også en humoristisk tone hos pianisten. Den mest originale versjonen jeg til nå har hørt av låta! Legg bare merke til avslutningsakkorden. Nydelig!
«Amateur’s Night» er en låt som er mer i det tradisjonelle, men aldri likegyldige. Det er en, i utgangspunktet, et enkelt tema som man leker seg med, inkludert noen litt uvante synthlyder. En fin låt som glir over i Landæus egne «King Kres», og vi er langt inne i Bill Evans-land, før det hele rundes av med «In Watermelon Sugar», også en låt av kapellmesteren, hvor man er litt tilbake til akkordrekkene til Dollar Brand (Abdullah Ibrahim). En kort og fin avslutning på ei original, overraskende og flott plate.
Jan Granlie
Mathias Landæus (p), Johnny Åman (b), Jonas Holdersson (dr), Chad Montgomery (dr)
