Når man får en idé om å gå I studio og lage plate, så er noe av det viktigste å finne ut hvem man skal spille med. Den danske vokalisten Mette Juul har fått samlet et stjernelag av de sjeldne på sin nye innspilling «There is a Song». Det nye amerikanske trompetfunn, Ambrose Akinmusire, den danske pianisten Nikolaj Hess, bassisten Joe Sanders og trommeslageren Rodney Green, pluss gitaristen Mike Moreno som gjest på gitar på tre låter.

Platenm er innspilt i Brooklyn i januar i år, og jeg må innrømme at jeg var spent på hva dette ville bli. Jeg hadde store forhåpninger, men ble de innfridd?

Det starter med Juul og Hess låt «Baltimore», som jeg ikke helt klarer å få tak i. Juul synger med en litt skjelvende stemme som gjør meg usikker. Det fortsetter med Juuls egen «Roll Roll», hvor hun komper seg selv på gitar og med sparsomme innsatser fra de andre. Her får vi en slags singer/songwriter-stemning som minner om en rekke kvinnelige sangere innenfor denne sjangeren, og her synes jeg stemmen til Juul virker mye sikrere. Her får vi også en vakker pianosolo fra Hess.

Tittelsporet, «There is a song» har hun også laget selv, og her er hun tilbake i jazzballadeland. Men det er noe som skurrer, noe som er vanskelig å sette fingeren på.

Kanskje er det at låtene ikke helt holder det høye kvalitetsnivået man nesten må kunne forvente av plateinnspillinger i dag? Kanskje er det noe med arrangeringen? Jeg vet ikke!

«Song for Dannie» er også laget av Juul, og som er blitt en helt ok kjærlighetsvise, hvor Juul virker tryggere på seg selv. Kompet fungerer fint, i en slags latin-stemning, og Akinmusires solo fungerer mye bedre her enn på åpningssporet.

«The Land of Plenty» er skrevet av Leonard Cohen, men er gjort i et arrangement av Hess og Juul. Her synger Juul litt slepent og fint, men jeg tror jeg ville foretrukket Cohens originalversjon. For det låter ikke bra nok. Spesielt synes jeg det gjelder arrangementet, som jeg synes halter.

«Double Rainbow» av Antonio Carlos Jobim, blir mye mindre brasiliansk enn jeg kunne ønske. Det er ingenting feil med Juuls vokal her, men jeg tror heller det er arrangementet som gjør dette litt «kunstig» og teatralsk, kanskje?

Juuls «Berlin is Calling», og her er det en altfor svak melodi, til en god tekst, og et altfor svakt arrangement. Jeg liker heller ikke Akinmusires trompetsolo på denne låta, den bryter på mange måter stemningen i låta.

Og slik fortsetter det. «Evening Song» av Juul, er en helt ok ballade, og «Aurora Butterfly», også av Juul, er tilbake til det slepne, mens «Cold Heart» (Juul) kunne vært gjort av Norah Jones.

«In a Paris Night» (Juul), er også en slepen låt som med bedre arrangement kunne blitt en fin låt, og sistelåta «Nothern Butterfly» (Hess/Juul) er en strøken ballade, hvor vi lett kan høre at Juul har potensiale.

Jeg tror Mette Juul kunne laget en skikkelig bra innspilling, hadde hun fått fatt I en skikkelig arrangør, og en litt bedre låtsnekker. Hennes tekster er helt ok, og hennes stemme fungerer. Men det blir noe litt for enkelt over arrangementene her. Og siden platen utgis på Universal, så kunne de godt spandert noen kroner på å presentere dette på samme måte som man bruker millioner på andre kvinnelige artister, som ikke er det spor bedre enn Mette Juul.

Så vi får se fram til neste plate, og at plateselskapet ser det store potensiale som befinner seg i danske Mette Juuls stemme og tekster.

Jan Granlie

Mette Juul (v, g), Ambrose Akinmusire (tp), Nikolaj Hess (p), Joe Sanders (b), Rodney Green (dr), Mike Moreno (g)