
NÄr man fÄr en idé om Ä gÄ I studio og lage plate, sÄ er noe av det viktigste Ä finne ut hvem man skal spille med. Den danske vokalisten Mette Juul har fÄtt samlet et stjernelag av de sjeldne pÄ sin nye innspilling «There is a Song». Det nye amerikanske trompetfunn, Ambrose Akinmusire, den danske pianisten Nikolaj Hess, bassisten Joe Sanders og trommeslageren Rodney Green, pluss gitaristen Mike Moreno som gjest pÄ gitar pÄ tre lÄter.
Platenm er innspilt i Brooklyn i januar i Är, og jeg mÄ innrÞmme at jeg var spent pÄ hva dette ville bli. Jeg hadde store forhÄpninger, men ble de innfridd?
Det starter med Juul og Hess lÄt «Baltimore», som jeg ikke helt klarer Ä fÄ tak i. Juul synger med en litt skjelvende stemme som gjÞr meg usikker. Det fortsetter med Juuls egen «Roll Roll», hvor hun komper seg selv pÄ gitar og med sparsomme innsatser fra de andre. Her fÄr vi en slags singer/songwriter-stemning som minner om en rekke kvinnelige sangere innenfor denne sjangeren, og her synes jeg stemmen til Juul virker mye sikrere. Her fÄr vi ogsÄ en vakker pianosolo fra Hess.
Tittelsporet, «There is a song» har hun ogsÄ laget selv, og her er hun tilbake i jazzballadeland. Men det er noe som skurrer, noe som er vanskelig Ä sette fingeren pÄ.
Kanskje er det at lÄtene ikke helt holder det hÞye kvalitetsnivÄet man nesten mÄ kunne forvente av plateinnspillinger i dag? Kanskje er det noe med arrangeringen? Jeg vet ikke!
«Song for Dannie» er ogsÄ laget av Juul, og som er blitt en helt ok kjÊrlighetsvise, hvor Juul virker tryggere pÄ seg selv. Kompet fungerer fint, i en slags latin-stemning, og Akinmusires solo fungerer mye bedre her enn pÄ Äpningssporet.
«The Land of Plenty» er skrevet av Leonard Cohen, men er gjort i et arrangement av Hess og Juul. Her synger Juul litt slepent og fint, men jeg tror jeg ville foretrukket Cohens originalversjon. For det lÄter ikke bra nok. Spesielt synes jeg det gjelder arrangementet, som jeg synes halter.
«Double Rainbow» av Antonio Carlos Jobim, blir mye mindre brasiliansk enn jeg kunne Þnske. Det er ingenting feil med Juuls vokal her, men jeg tror heller det er arrangementet som gjÞr dette litt «kunstig» og teatralsk, kanskje?
Juuls «Berlin is Calling», og her er det en altfor svak melodi, til en god tekst, og et altfor svakt arrangement. Jeg liker heller ikke Akinmusires trompetsolo pÄ denne lÄta, den bryter pÄ mange mÄter stemningen i lÄta.
Og slik fortsetter det. «Evening Song» av Juul, er en helt ok ballade, og «Aurora Butterfly», ogsÄ av Juul, er tilbake til det slepne, mens «Cold Heart» (Juul) kunne vÊrt gjort av Norah Jones.
«In a Paris Night» (Juul), er ogsÄ en slepen lÄt som med bedre arrangement kunne blitt en fin lÄt, og sistelÄta «Nothern Butterfly» (Hess/Juul) er en strÞken ballade, hvor vi lett kan hÞre at Juul har potensiale.
Jeg tror Mette Juul kunne laget en skikkelig bra innspilling, hadde hun fÄtt fatt I en skikkelig arrangÞr, og en litt bedre lÄtsnekker. Hennes tekster er helt ok, og hennes stemme fungerer. Men det blir noe litt for enkelt over arrangementene her. Og siden platen utgis pÄ Universal, sÄ kunne de godt spandert noen kroner pÄ Ä presentere dette pÄ samme mÄte som man bruker millioner pÄ andre kvinnelige artister, som ikke er det spor bedre enn Mette Juul.
SÄ vi fÄr se fram til neste plate, og at plateselskapet ser det store potensiale som befinner seg i danske Mette Juuls stemme og tekster.
Jan Granlie
Mette Juul (v, g), Ambrose Akinmusire (tp), Nikolaj Hess (p), Joe Sanders (b), Rodney Green (dr), Mike Moreno (g)