Saksofonisten Michael Blake kommer opprinnelig fra Vancouver i Canada, men har i mange år holdt stand i USA og New York. Han er ofte i Danmark, og her om dagen traff jeg han på JazzCup, hvor han ga meg to nye innspillinger.
Den første av dem, «Filfullment» gjør han med canadiske musikere, og musikken, som er skrevet av Blake, ligger milevis fra det vi har hørt fra ham de senere årene, som den strålende «The World Awake», som er en hyllest til Lucky Thompson, og som absolutt er en innspilling man bare MÅ ha.
Vi får åtte komposisjoner, som jeg føler befinner seg litt i Chick Coreas Return To Forever-landskapet, eller i skjæringspunktet mellom rytmisk jazz, litt avansert undergrunns popmusikk og med et snev av latin.
På noen av låtene får han assistanse av vokalisten Emma Posti, som ikke ligger så langt unna Flora Purim i ansatsen og foredraget, og lisse låtene er kanskje de mest publikumsvennlige.
Resten av musikken preges blant annet av pianisten Chris Gestrin, særlig der hvor han spiller micro-moog, og at det virte blir spilt strengt etter noter.
Det er med på å gjøre Blakes litt avanserte komposisjoner mer tilgjengelige, for det er tydelig at medmusikantene er bra på å lese «blekkene».
Musikken beveger seg over i det frie landskapet der Blake føler at det vil passe, gjerne i siste delen av komposisjonene. Ellers er det fint å høre bass og cello i samspill, som på den neddempede «The Ballad Of Gurtid Singh», kanskje min favoritt på platen.
Men gjennomgående er det mye spennende som skjer mellom musikerne på denne innspillingen. Det rytmiske skifter hele veien, og er med på å gjøre innspillingen variert og spennende.
Det eneste jeg har å utsette, er den litt kompakte lyden, som ikke skiller de forskjellige instrumentene altfor godt, men det har kanskje også vært meningen. At musikken skal være en helhet og en organisme.
Hele veien får vi fine solier fra Blake, både på tenor- og sopransaksofon, og det er faktisk litt merkelig at han ikke har fått mer oppmerksomhet utenom USA for sitt spill, for han er helt på høyde med de beste Sambandstatene har å komme med.
En spennende plate, som man bør bruke litt tid på å komme skikkelig inn i. Men når du inn, så vil du garantert ha stor glede av denne originale og spennende musikken.
Jan Granlie
Michael Blake (ss, ts), J.P. Carter (tp, elec), Peggy Lee (c), Chris Gestrin (p, micromoog), Ron Sanworth (g, bjo), André Lachance (b), Dylan van der Schytt (dr, perc), Aram Bajakian (g), Emma Posti (v), Nelammijt Dhillon (tabla)
