
Saksofonisten Michael Blake kommer opprinnelig fra Vancouver i Canada, men har i mange Är holdt stand i USA og New York. Han er ofte i Danmark, og her om dagen traff jeg han pÄ JazzCup, hvor han ga meg to nye innspillinger.
Den fÞrste av dem, «Filfullment» gjÞr han med canadiske musikere, og musikken, som er skrevet av Blake, ligger milevis fra det vi har hÞrt fra ham de senere Ärene, som den strÄlende «The World Awake», som er en hyllest til Lucky Thompson, og som absolutt er en innspilling man bare Mà ha.
Vi fÄr Ätte komposisjoner, som jeg fÞler befinner seg litt i Chick Coreas Return To Forever-landskapet, eller i skjÊringspunktet mellom rytmisk jazz, litt avansert undergrunns popmusikk og med et snev av latin.
PÄ noen av lÄtene fÄr han assistanse av vokalisten Emma Posti, som ikke ligger sÄ langt unna Flora Purim i ansatsen og foredraget, og lisse lÄtene er kanskje de mest publikumsvennlige.
Resten av musikken preges blant annet av pianisten Chris Gestrin, sĂŠrlig der hvor han spiller micro-moog, og at det virte blir spilt strengt etter noter.
Det er med pÄ Ä gjÞre Blakes litt avanserte komposisjoner mer tilgjengelige, for det er tydelig at medmusikantene er bra pÄ Ä lese «blekkene».
Musikken beveger seg over i det frie landskapet der Blake fÞler at det vil passe, gjerne i siste delen av komposisjonene. Ellers er det fint Ä hÞre bass og cello i samspill, som pÄ den neddempede «The Ballad Of Gurtid Singh», kanskje min favoritt pÄ platen.
Men gjennomgÄende er det mye spennende som skjer mellom musikerne pÄ denne innspillingen. Det rytmiske skifter hele veien, og er med pÄ Ä gjÞre innspillingen variert og spennende.
Det eneste jeg har Ä utsette, er den litt kompakte lyden, som ikke skiller de forskjellige instrumentene altfor godt, men det har kanskje ogsÄ vÊrt meningen. At musikken skal vÊre en helhet og en organisme.
Hele veien fÄr vi fine solier fra Blake, bÄde pÄ tenor- og sopransaksofon, og det er faktisk litt merkelig at han ikke har fÄtt mer oppmerksomhet utenom USA for sitt spill, for han er helt pÄ hÞyde med de beste Sambandstatene har Ä komme med.
En spennende plate, som man bÞr bruke litt tid pÄ Ä komme skikkelig inn i. Men nÄr du inn, sÄ vil du garantert ha stor glede av denne originale og spennende musikken.
Jan Granlie
Michael Blake (ss, ts), J.P. Carter (tp, elec), Peggy Lee (c), Chris Gestrin (p, micromoog), Ron Sanworth (g, bjo), André Lachance (b), Dylan van der Schytt (dr, perc), Aram Bajakian (g), Emma Posti (v), Nelammijt Dhillon (tabla)