Moksha er i utgangspunktet en trio bestående av Oddrun Lilja Jonsdottir på gitar og vokal, Sanskriti Shrestha på tablas, madal og vokal og Tore Flatjord på darbuka, djembe, udu og perkusjon. Og på deres nye plate, Embracing, har de også fått med Ashraf Sharif Khan på sitar på to låter og Jo Fougner Skaansar på elektrisk- og akustisk bass.
Deres første album, The Beauty of an Arbitrary Moment, ble gitt ut av Jazzland i 2016 og ble veldig godt mottatt både i inn- og utland. «Debuten deres står som en nøkkelutgivelse fra en periode i norsk improvisert musikk preget av åpne dører til uttrykk og musikere fra hele verden», som det står på internettet om utgivelsen.
Moksha er i indiske religioner (hinduismen, buddismen, janismen og sikhismen) en tilstand av frelse fra individualitet og materialitet, og tid og forgjengelighet, og dermed også fra gjenfødelse, ifølge Stor norske leksikon.
De tre hovedpersonene har de senere årene gjort stor suksess i en rekke andre prosjekter, så det var med en viss forventning jeg satte på platen første gangen.
Sanskriti Shrestha kommer opprinnelig fra Nepal, men har vært bosatt i Norge i en del år. Hun har vært å høre i band som Bugge Wesseltoft’s New Conception of Jazz, Bansal Band og Avatar, i tillegg til Moksha. Og hun dukker stadig opp i prosjekter hvor man ønsker å ha med en utmerket tablamusiker. Hun beskriver seg selv som en observatør av varierte musikalske tradisjoner. Som ung musiker har Shrestha vært veldig aktiv med å bringe sin nepalesiske / indiske / asiatiske musikalske bakgrunn sammen med jazz, elektronica og andre stilarter innen moderne musikk. I tillegg til å være en kreativ musiker, er hun også en fantasifull bandeleder og en eventyrlig komponist.
Oddrun Lilja Jonsdottir er en allsidig og nyskapende gitarist fra Oslos jazz- og verdensmusikkscene. Hun har hatt prosjekter i Asia, Afrika, Midtøsten, New York og Europa, og samarbeidet med mange store navn innen jazz og tradisjonsmusikk fra hele verden. Hun har også vært innom Bugge Wesseltofts New Conception of Jazz, i tillegg til hennes prosjekter med den pakistanske sitarvirtuosen Ustad Ashraf Sharif Khan og en trio med saksofonisten Marthe Lea og gnawamesteren Zakaria Houaouara. I tillegg har hun i flere år hatt sitt soloprosjekt LILJA gående, som også ga henne oppdraget med å lage «sjølvaste Tingingsverket» til fjorårets Vossa Jazz.
Trommeslageren og perkusjonisten Tore Flatjord har vi hørt i flere sammenhenger, så som bandet Lassen, The Switch, Mongrel og Baker Hansen, hvor han har bevist hvilken allsidig trommeslager og perkusjonist han er. Og i Moksha kommer hans perkusjonsegenskaper virkelig til sin rett.
Dette er musikere som ser mye mer utover i verden enn å holde seg innenfor den «typisk», norske jazzen, Og med bruk av instrumenter vi forbinder mest med India og Pakistan, tas vi med inn i et musikalsk landskap som er med på å utvide det norske «perspektivet».
Og fra de starter med den fine og «bølgende» «Floating», hvor begge gjestene medvirker, blir dette en låt som inkluderer det «østlige» med det norske på en strålende måte. Vi har å gjøre med utmerkede musikere som både befinner seg innenfor jazz-begrepet og verdensmusikken, og i åpningslåten legger vi spesielt merke til Ashraf Sharif Khans fine sitarspill. Andresporet «Entering» er en deilig og drivende låt, som svinger på sin asiatiske måte, og som igjen forener det østlige med det vestlige på en fin måte, før vi får «Playing», som utvikler seg til en låt med mye fint perkusjonsspill, som og (nesten) blir en litt rocka låt, på grunn av Liljas fine gitarspill.
«Breathing» er også en fin gitarbasert låt, i alle fall i starten, hvor Lilja kommuniserer fint med Sanskriti Shresthas tablaspill. En litt mer neddempet låt, som fungerer utmerket uten gjestene, før vi får «Drumming», også kun med trioen. Dette er en fin trommelåt, hvor «alle» de indiske eller pakistanske perkusjonsinstrumentene blir tatt i bruk. Og viser musikere som virkelig kan bruke perkusjonsinstrumentene på en fin måte, før vi får «Summoning», med deilig gitarspill i front over det asiatiske. Her legges det også inn litt ordløs vokal, som (nesten) kan minne litt om den britisk/pakistanske musikken vi fikk for en del år siden fra den britisk/indiske vokalisten Sheila Chandra. Men det gjelder kun i vokalpartiet, det resterende er Mokshas personlige spill, som blir en eksotisk reise hvor de er innom både det autentiske og det mer rocka. Strålende!
Så avrunder de med «Liberating», en deilig og rolig avslutning med fin perkusjon under og ved siden av Liljas fine spill på den akustiske gitaren.
Dette er blitt en deilig plate med musikk fra Sanskriti Shresthas «hjemtrakter,» iblandet vestlige elementer som aldri «tar over» for det opprinnelige, men som er med på at flere vil få øynene opp for denne deilige musikken.
Jan Granlie
Oddrun Lilja Jonsdottir (guitars, vocals), Sanskriti Shrestha (tablas, madal vocals), Tore Flatjord (darbuka, djembe, udu, percussion), Ashraf Sharif Khan (sitar), Jo Fougner Skaansar (electric bass, double bass)
