NoBusiness Records i Vilnius fortsetter å utgi spennende musikk fra Asia i sin serie Chap Chap Series. Denne gangen er de kommet til legendariske musikere fra omtrent så langt øst i Asia det er mulig å komme, nemlig trompeteren Choi Sun Bae, tenorsaksofonisten Mototeru Takagi og perkusjonisten Kim Dae Hwan – tre relativt ukjente musikere for oss her i vest, men som sikkert er velkjente blant de som virkelig følger med på den japanske jazzhistorien – avdeling for fri improvisasjon.
Salsofonisten Takagi Mototeru (高木元輝) forlot denne verden i desember 2002, og ble født i Osaka i 1941, men vokste opp i Yokohama. I løpet av sine yngre år tilbrakte han tid i bandene til musikere som Charlie Ishiguro og Hisashi Sakurai, men begynte først å utvikle sin særegne frijazz da han begynte i Motoharu Yoshizawa Trio i 1968. Året etter ble han med i Togashis Quartet og ESSG. Etter samarbeidet med Togashis spilte han en kort periode med Masayuki Takayangis New Direction Unit og i duo med perkusjonisten Sabu Toyozumi. Fra november 1973 tilbrakte han ett år i Frankrike, og returnerte til Japan i november 1974. Takagi spilte inn svært få album som bandleder i løpet av karrieren, men han ble høyt verdsatt som en samarbeidspartner av mange japanske jazz-, rock- og avantgardemusikere. Hans innspilling Live at Little John, Yokohama 1999, er, selvsagt anmeldt på salt peanuts*, og anmeldelsen kan du lese HER.
Perkusjonisten Kim Dae Hwan kom fra Korea, og ble født i 1933 og forlot oss i 2004. Han spilte mye i Japan med frittgående, japanske musikere, og gjorde flere plateinnspillinger, blant annet innspillingen «Arirang Fantasy» på NoBusiness, som er anmeldt https://salt-peanuts.eu/record/choi-sun-bae-quartet/, mens trompeteren Choi Sun Bae er japansk og har gjort plater med blant andre Alfred Harth, Kim Dae Hwan (fetteren til Kim Dae Hwan), pluss den spennende soloutgivelsen Solo på Labhuette Productions i 2007.
På Seishin – Seido får vi først tittelsporet, som er en utmerket duosekvens med Takagi og Dae Hwan, hvor den kollektive improvisasjonen fungerer svært godt. Her er det to musikere som kjenner hverandres tanker godt, og får det ut på utmerket måte i improvisasjonen. Så følger «Natural Sound», som er en neddempet og fin sololåt av Kim Dae Hwan, før Takagi får briljere med nydelig og fritt tenorsaksofonspill i «Remember», hvor man kan ane noen amerikanske inspirasjoner, men hvor musikken hele veien er personlig og egen. Kanskje er det Albert Ayler som ligger nærmest, men ikke slik at det blir noen kopi. Her er det Takagis egne tanaker vi får et innblikk i, og jeg føler at dette aldri kunne vært gjort av noen utenfor Japan. Nydelig!
Takagi fortsetter på «Life Cycle», hvor tonene nærmest pines fram, før han overlater plassen til Sun Bae og hans trompetspill som foregår mye høyt oppe i registeret. Og selv om de to har hver sin «soloavdeling» i låta, hører man at de to absolutt er på bølgelengde. Vart spill fra begge, og nydelig fremført! Så følger «Ethyopia», som er en lang duoimprovisasjon med Takagi og Dae Hwan, som hele tiden beveger seg fint framover med strålende saksofonspill og upåklagelig trommesamarbeid, og hele veien svært neddempet.
Så avslutter de med «Step by Step», hvor vi får alle tre sammen i en spennende felles improvisasjon, hvor de tre lytter intenst til hverandre, og for improvisasjonene fungerer utmerket.
Dette er blitt en ytterst neddempet plate fra tre musikere fra Asia som briljerer med fritt improvisert musikk på en måte det er sjelden vi hører her i Europa. En utmerket arkivutgivelse, som viser at mye av den mest spennende, fritt improviserte musikken, ble spilt i Japan, og denne konserten på Café Amores i Hufu City den 10. august 1995, var intet unntak.
Jan Granlie
Mototeru Takagi (高木元輝) (ts), Kim Dae Hwan (金大煥) (perc), Choi Sun Bae (崔善培：正心正道) (tp)
