Vokalisten Natalie Sandtorv kommer opprinnelig fra Ålesund på vestkysten av Norge. Hun har studert jazz, improvisasjonsmusikk og elektronikk ved Norges Musikkhøgskole i Oslo og på Griegakademiet i Bergen. Hun er mest kjent for sin utforskning av forskjellige uttrykk innenfor improvisasjonsmusikken i soloprosjekter og med ulike bandkonstellasjoner, og hun var frontfigur i bandet Morning Has Occured som gjorde flere turneer i bl.a. Japan.
Nå har Sandtorv bosatt seg i København, og vil, garantert, skape furore med denne musikken i det litt tradisjonelle, københavnske jazzmiljø.
Når man tenker fritt improvisert vokaljazz i Norge, tenker man ofte på Sidsel Endresen, og med litt godvilje så kan man gjerne sammenligne de to. Som Endresen, jobber hun solo, og på flere spor, spesielt andresporet «Piece of Black Holes» og fjerdesporet «Piece of Crack», synes jeg stemmen befinner seg i nærheten av Endresen.
Sandtorv benytter seg av masse elektronikk i sin musikk, som er med på å lage «støy» samtidig som hun manipulerer stemmen til det nesten ugjenkjennelige. Innimellom nærmest messer eller klager hun fram en tekst som riktignok er litt vanskelig å få tak i, men at det dreier seg om alvorlige og litt skremmende ting, er det ingen tvil om.
Da jeg satte på platen første gang, ble jeg litt sjokkert, og tenkte at dette var nok en av disse platene som musikeren har gitt ut kun for egen tilfredsstillelse. Men etter kort tid oppdaget jeg mange lag i musikken som var spennende. De seks forskjellige delene (piece-ene) henger godt sammen, og det er en naturlig utvikling i det hun gjør som jeg kan like. Musikken er dramatisk og krevende for den som ikke en vant til å lytte til denne type musikk, men gir du platen litt tid og rom, vil du oppdage de forskjellige lagene som på en merkelig måte henger sammen og som trenger inn i hjernebarken din på en fascinerende måte.
Dette er rett og slett blitt en original og flott plate, som hele veien utfordrer deg som lytter, og som godt kunne vært brukt som soundtrack til en eller annen skrekkfilm.
Sandtorv viser på denne debuten som soloartist, at hun er en kapasitet i det fritt improviserte musikkmiljøet som man gjerne kan gi plass og bruke tid på. Hun er original i uttrykket, og hele veien er musikken ytterst spennende. Innimellom får jeg en slags «Twin Peaks»-følelse, og hvis Sandtorv liker å skremme sine lyttere, så har hun klart det med denne innspillingen. Det oppleves nesten som en litt for spennende film, hvor man nesten ikke tør se, men gjør det fordi man ikke kan la være. En glimrende og original debut!
Jan Granlie
Natalie Sandtorv (v, elec)
